Fattig er fattig. Det er ikke et endelig mål som er likt for hele kloden. Fattig er relativt til der du befinner deg. Fattig vil si at du feks mangler mulighetene de fleste andre har. Fattigdom er også noe som er vanskelig å komme ut av fordi det er sjeldent selvvalgt. Hvorfor tror du endel uføre flytter fra Norge? Jeg tror de gjør det fordi de ikke orker å leve som fattige i Norge når de kan leve greit og ha et godt liv økonomisk i andre land. For de uføre har jo dårlig helse, enten psykisk eller fysisk. Og når de får masse økonomiske bekymringer på toppen så vil det fort bidra til ennå lavere livskvalitet. Noe så enkelt som å delta sosialt sammen med venner og bekjente. Det kan være umulig å få til for en som er ufør, "skal vi møtes til en pils eller tre på lørdag"? Eller bare det å gå på cafe. Eller kino. For å ikke snakke om restaurant. Eller helgeturer. Og svært mange lever jo i villfarelsen om at de uføre har det så bra økonomisk at det er jo ikke sikkert folk tenker seg om når de foreslår kostbare møtesteder. Å være den som stadig må takke nei og som stadig må komme opp med unnskyldninger for å unngå slike utlegg tror jeg kan gjøre noe med selvbildet og sikkert også følelsen av tilhørighet på sikt. For å ikke snakke om at det gjør noe med livsgnisten og støtt være den som må si nei.

Nå gjelder det jo heldigvis ikke alle uføre. Noen uføre har jo tjent svært godt før de ble ufør og lever relativt bekymringsløst som ufør. Kanskje var de både gjeldsfrie, hadde positiv formue og nedbetalt bolig før de ble syk. Andre har hatt tilleggspensjoner eller forsikringer som som sikrer ekstra utbetalinger hver måned om ufør inntreffer. Ung ufør vil også klare seg relativt greit. Men de som har minimum de har det nok veldig tøft. Og med mindre de blir friske nok til å komme i arbeid så har de et helt liv i fattigdom å se frem til. Jeg skulle ønske det var en måte å sørge for at disse får det litt bedre.

Paradoksalt så blir jo ofte ting som skal hjelpe de fattige til en gavepakke for de rike. Som økning i barnetrygden. De som egentlig trengte pengene aller mest var de som ikke fikk noe hjelp av økt barnetrygd. De som feks har behov for sosialhjelp, eller supplerende livsopphold. Når de får økt barnetrygd så trekkes det tilsvarende i livsoppholdet. Så nettoen blir akkurat det samme, og de som trengte pengene mest fikk null. Mens staten bærer kostnaden for at alle med ok økonomi fikk ennå mer hver måned.