Først og fremst vil jeg takke deg for denne fantastiske tråden. Jeg sier meg enig i mye av det du skriver.
Men jeg vil fortelle deg hvorfor jeg røyker hasj, hvordan og når.

Det hele startet med min far som startet med hasj og alkohol i sin ungdom. Han ble fort avhengig, og startet dermed livet sitt som ung narkoman og alkoholiker. Han hadde svært turbulente dager, og måtte derfor ty til disse stoffene for å kunne takle hverdagen. Han kom seg til slutt ut av avhengigheten, og er nå avholds fra alle typer rus.

Jeg har en eldre bror, som også har hatt svært turbulente dager tidlig i sin ungdom, og måtte derfor ty til hasj for å kunne roe seg litt ned og trekke seg tilbake. Han gjorde meg deretter kjent med stoffet da jeg var 14 år, og anbefalte meg prøve det for at jeg skulle kunne slappe litt av og tenke litt for meg selv. Jeg tok mine første trekk og likte det. Fra den dag av har jeg vært en aktiv røyker i den forstand at jeg tar meg en liten joint når jeg har mye å tenke på eller det er storfint selskap (venner som røyker), hvor vi da bestemmer oss for å ta en liten dram, røyke en liten joint og slappe litt av og prate med hverandre eller se på en film.
Hasjen har på ingen måte tatt over livet mitt, men det er en liten del av dagen. Jeg røyker for det meste i de tidene jeg ville drukket alkohol. Sjeldent utover det.

Jeg er omgitt av venner som har røyket en del mer enn meg, og tar derfor godt vare på meg. Jeg ble blant annet frarådet å ta medikamenter jeg ville fått fra Psykiatrisk avdeling på sykehuset etter mitt opphold der, ettersom de også kjenner virkningene av disse pillene. Jeg velger å høre på de råd jeg får om rus og narkotika fra disse. Jeg kan fortelle at tre av disse har levd et liv i sus og dus med piller, damer, drinker, fete biler og alt som hører med - før de da ble narkomane og måtte begå kriminalitet.

Altså: Jeg røyker fordi jeg liker rusen og stemninga eller fordi jeg trenger å trekke meg litt tilbake i meg selv.