Jeg er helt enig i at man bør vente med slikt til man blir litt eldre. Det er et stort ansvar, og mange konsekvenser man må ta hensyn til. Noe jeg tror at yngre mennesker absolutt ikke skal eksponeres for før de er klare for å "fly ut av redet" til mamma og pappa på egenhånd, for å si det på den måten. Begynte ikke å drikke ordentlig før jeg var atten. Før den tid var det kun en cider eller to, og litt prøvesmaking. Var svært sjeldent på fest, egentlig. Jeg er utrolig glad den dag i dag for at jeg ikke begynte med rusmidler i tidlig alder. Røyket cannabis for første gang da jeg var nitten, og begynte ikke å røyke mer jevnlig før jeg var tyve. Jeg har gjort utrolig mye dumt i voksen alder, og jeg kommer mest sannsynlig til å gjøre det igjen. Men jeg lærer og har lært av de feilene jeg har gjort. Tror det er lettere å se det når man har utviklet seg litt mer.

Min historie begynte med en utrolig kontrollerende sosiopat av en ekskjæreste. Han introduserte meg til cannabis. Noe jeg hadde svært dårlig erfaring med. Likevel var det noe med denne opplevelsen som forandret meg og synet mitt på verden rundt meg. Snakket med dette med en "venn" jeg hadde kjent siden russetiden. Han anbefalte meg å prøve MDMA, og etter kort tid fant jeg meg kontakter på dette via en annen tidligere kompis. Dette var en helt ny verden for meg. For første gang satt jeg i et miljø jeg aldri noen sinne hadde vanket i. En leilighet med nedslitte sofaer, mennesker som kom og gikk i hytt og pine og vegger tusjet ned som følge av at eieren hadde hatt en ukes tur på LSD. Jeg fikk se bøttevis med penger, syre som forsiktig ble dryppet på sukkerbiter, en feit pose full av MDMA-krystaller og en sky av hasj. Historier om fester og opplevelser.
Eksen min likte å kontrollere hvem jeg fikk være sammen med, og hvem jeg skulle prate med. Dermed ble det ikke til at jeg hang noe særlig mer med denne fyren. Han var heller ikke spesielt glad i psykedeliske stoffer, og hadde store fordommer mot blant annet LSD. Røykingen skulle han ha styringen over selv om han drakk som en svamp. Det han derimot likte, var sentralstimulerende. Kokain og MDMA. Ettersom jeg allerede hadde gode kontakter på dette ble det til at det var det vi tok når vi skulle ruse oss. Det ble gjerne da også altfor store mengder på for kort tid. Kraftige nedturer psykisk og fysisk. Ofte hadde jeg nærmest tygd innsiden av kinnene mine i stykker, og det var smertefullt å spise/drikke. Orker ikke legge ut i det vide og det brede om hva slags psykisk terror han bedrev med i detalj men det toppet seg da jeg til slutt slo opp, og han truet med å drepe meg og min mor med balltre etter at jeg kom hjem fra akutten etter en overdose grunnet grepet han hadde over meg. Han fikk svi kraftig for det han gjorde, og hvis han noen sinne skulle være så dum å lese det jeg skriver igjen (noe han alltid pleide etter at vi slo opp) så vet han veldig godt at avtalen om at han aldri skal kontakte meg/oppsøke meg på noen måte fremdeles gjelder.

Da jeg endelig fikk løsrevet meg fra denne forskrudde fyren følte jeg at nå kunne jeg endelig gjøre hva pokker jeg ville, og være med akkurat hvem jeg ønsket. Derfra begynte det i Oslo, med karen som introduserte meg til MDMA. Jeg ble raskt kjent med hans venner og bekjente, og vi ble kjent med nye mennesker sammen. Jeg var med han når han dealet, vi dro på raves og ikke minst, vi tok alt vi kunne få tak i av psykedeliske stoffer. En kompis av meg hadde alltid bøtter og spann med kapsler bestående av diverse stoffer. Ettersom han er typen til å kaste i seg en del piller i perioder ble det så klart litt av det i samme slengen. Kast på en god mengde med cannabis og MDMA i samme slengen, og der har du formen vi vandret rundt med i visse strøk i Oslo. Vi gikk forbi vakter på Anker på sopp med spliff i hånden med tidenes kleineste uttrykk, vi dro på Oslo city og gud vet hva. Men det var fremdeles så mye der ute jeg ville utforske. Det kom så klart folk ut og inn av døra til leiligheten hans hele tiden, og de som kjøpte av ham ga han gjerne noe i gjengjeld. Kokain, og jeg ville ha det igjen. Den andre gangen jeg virkelig skulle teste dette her var vi altfor slappe med å skaffe riktige kontakter. Har skrevet om det i en rapport, så det er ikke nødvendig å si mer enn at det bare var tidsspørsmål før noe kom til å skje.
Dette noe, var at vi alle ble tatt kraftig på fersken. Det er et under at vi (bortsett fra min tidligere kompis) ikke ble tatt for noe. Jeg så livet mitt passere i revy når politimannen lyste mot meg med lommelykten sin. Det var helt absurd da de forlot leiligheten og lot hasjen ligge igjen. Jeg følte at jeg hadde holdt pusten i en evighet. jeg og nevnte kar mistet kontakten da han gjorde noe han aldri burde ha gjort første gang jeg prøvde LSD. Kunne ikke tro at han kunne gjøre noe sånt mot meg. Men, dere vet, you can turn your back on a person. But never turn your back on a drug.

Tiden gikk, og jeg fikk plutselig kontakt med fyren som tipset meg om MDMA igjen. Dette skulle vise seg å bli min nye kjæreste, som var et rent mareritt. Brent barn skyr ilden? Tydeligvis ikke. Jeg hjalp han med å skaffe absolutt alt vi kunne få fatt i. Hauger av benzodiazepiner, kokain for flere tusen kroner, masse LSD, Changa, MDMA, kapsler, sopp. Han skaffet ketamin og amfetamin (noe jeg faktisk sto over). Han var allerede ødelagt av butengassen han hadde brukt i en alder av seksten (og hadde HPPD), og hadde tydelig store problemer med å forholde seg til virkeligheten. Dette, i en kombinasjon med at han hadde altfor mye penger var katastrofalt. Jeg ble sliten av all rusingen men sta som jeg er ville jeg aldri gi opp. Det han aldri sa til meg var at han var utro, ettersom hans tidligere kjæreste (nå en god venn av meg) hadde havnet på rehab på grunn av ham (hun var vare sytten). Han hadde ofte hatt piller i alkoholen hun drakk, og forgrep seg på henne. Stort bedre var han ikke med meg i grunnen. Han havnet på rebah selv, og forlangte at jeg skulle "vente" på ham til tross for at avtalen ble å ikke se hverandre igjen. Han kom ut igjen, skulle aldri ta noen rusmidler igjen. Første besøk i den shady leiligheten hans møter jeg en gjeng på amfetaminkjøret. Jeg gråt, det skulle ikke skje igjen. Det skjedde igjen. Kort fortalt tok han absolutt alt han kom over og alt samtidig. Jeg var dum, jeg var med. Til den dagen det endte med fjorten sting på armen som en konsekvens av at han forgrep seg på meg mens han prøvde å ta bilde av det. Hvis du leser dette, fuck you. Helgen etter var han sporløst forsvunnet i tre dager. Da hadde han ruset seg fra månen og tilbake med ungedommer fra rundt 14-17 år. Jeg truet med å si ifra om dette her, for noe sånt skal man pokker ikke dra småunger med på når man er gammel nok til å ta lappen. Litt truing frem og tilbake. Det var ikke bare jeg som var forbannet på ham. Livredd flyktet han fra byen etter trusler fra torpedoer og andre mindre trivelige mennesker. Nå har han ikke kontakt med noen fra denne byen lenger.

Ting har forandret seg enormt for meg på veldig kort tid. Jeg ser tilbake, og jeg angrer ikke, uansett hva. Det som har vært gjør at jeg sitter her nå. Og jeg er fornøyd med det jeg har i livet mitt. Jeg vanker fremdeles litt i samme by, ettersom jeg har stiftet bekjentskap med mange der. Og det er dessverre et ganske trist syn. Unge mennesker helt ned til fjorten havner på kjøret og er under barnevernet (som ikke gjør en veldig god jobb). De både ser og høres helt knekt og totalt ødelagt ut. Jeg har ofte problemer med å forstå hva de sier, om de snakker til meg eller seg selv. Dette er selv når de er edru. Som om den mørke skyggen henger over dem konstant. Kronisk. De ringer fra institusjoner og trygler om piller. Det er ikke noe mer igjen av det som pleide å være "dem". I en alder av f.eks seksten er det utrolig trist. Man skulle tro det hang en forbannelse over den byen, for jeg har aldri sett så mange triste skjebner. Klart, dette er langt fra alle detaljer men jeg kan nesten ikke skrive alt dette i kun ett innlegg. Mitt siste bidrag er at rusmidler har gitt meg utrolig mange gode minner, erfaringer og opplevelser. Men det har også ført med seg mye vondt, og jeg har sett skyggesiden. Ha stor respekt for rusmidler. En lekse man bør lære før den kan koste deg livet.