Utrolig bra tråd, TS! Jeg har en histiorie som jeg lenge har hatt lyst å dele men har aldri helt klart å skrive ned men ble veldig inspirert av dette!

Beklager for langt inlegg..

Det hele begynte da jeg som 14-åring fikk store ryggplager og fikk diagnosen "kronisk slitasjebetennelse i korsryggen". Jeg fikk da Paralgin Forte av den flotte staten vi har... "Ta 4 av disse hver dag i 2 mnd, så skal det gå så bra så"
Dette resulterte i at jeg fikk smaken på rus, og fortsatte et par mnd. til med pillene. En dag da jeg merket av effektene dabbet av og satt å sniffet oppknuste paralgin forte kom en stemme i hodet mitt. "Herregud dette er jo faen ikke bra! Jeg skal da faen ikke bli narkoman!!" Jeg sluttet med pillene den dagen.

Jeg merket etterhvert at jeg higet etter noe mer enn den jeg var da. Jeg likte å være ruset. La meg påpeke at på den tiden hadde jeg det veldig hardt, da jeg har vokst opp i et hjem med alkoholmisbruk, og ble mobbet hver dag på skolen. Selvtilliten min var på bunn, og jeg hadde store psykiske problemer. Har i ettertid fått diagnosene ADHD, bipolar og angst.
Så jeg begynte å drikke. Mye. Gikk mest i hjemmebrent for det var billigst og enklest å få tak i. Når jeg ser tilbake på det nå, så spiller vel puberteten eg ganske så stor rolle på denne tiden.

Jeg flyttet hjemmefra til en annen by for å begynne på videregående. Jeg husket hvor ufattelig mye jeg gruet meg.. Jeg kjente ingen og var livredd for at jeg skulle bli mobbet hver dag igjen.
Heldigvis, kom jeg i en utrolig bra klasse, hvor jeg fort fikk nære venner, og vi dannet en liten venninnegjeng. Selv om livet mitt var betraktelig bedre slet jeg ennå på skolen p.g.a ADHD'en, som jeg ikke ville ha medisinering for på den tiden, og ryggsmerter som resulterte i mye fravær og depresjoner.

Jeg flyttet inn med den ene venninna mi etter halve skoleåret og ting gikk litt oppover igjen, men jeg drakk enda endel. Til slutt hadde venninna mi en Intervention med meg og det gikk litt opp for meg hva jeg holdt på med.
En dag, et par mnd. før jeg fylte 17 år, ble jeg introdusert for hasj.

En fantastisk opplevelse, bortsett fra at jeg spydde som en gris etter altfor mange timer nedi bongen. Jeg hadde nesten ingen smerter i ryggen lengre! Og jeg var ruset, samtidig som jeg hadde kontroll i forhold til å drikke meg full. Jeg var frelst.

Det begynte veldig forsiktig, med et par ganger i måneden med nære venner,
god mat, film og latterkick til tusen. Så ble det til helger, så bare et par kvelder i ukedagene. Jeg hadde og fått meg kveldsjobb på den tiden, og hadde ofte så store smerter i ryggen at jeg brast i gråt når jeg kom inn ingangsdøren hjemme. Så det ble fort at jeg "måtte" røyke hver dag.
Venninne mine sa at jeg måtte roe ned på røykinga for de så som det jeg ikke så, at jeg ble mer og mer oppslukt i hasjen. Røykte aldri før skole eller jobb, så jeg så ikke problemet med å røyke hver kveld. De forsto ikke hvordan jeg hadde det.

Da jeg ble 18 flyttet jeg i egen leilighet, og hasjbruken tok seg betraktelig opp. Gikk vel gjennomsnittlig 2-3g daglig. Hasjen virket mindre og mindre på smertene, og jeg måtte røyke for å bli det "selvet" jeg hadde blitt.
Jeg mistet mange av de gamle vennene og fikk nye i miljøet, noe som jeg syns er trist idag, men jeg har møtt noen fantastiske individer som jeg har røyket med og henger med den dag idag.

Sommeren kom og det var mye jobb, etterhvert ble det for mye for ryggen min å jeg ble sykemeldt i 2 uker. Prøvde da LSD for første gang, som var en
fantastisk opplevelse, aldri hadde jeg trodd at jeg skulle oppleve en slik klarhet og forståelse ovenfor meg selv og helheten i alt.

Neste gang jeg tok LSD, ca. en måned etterpå, tok jeg ganske mye, ca 330 ųg. Jeg var i himmelen. Etterpå fulgte et rent helvete. På peaken av trippen kommer det 5 politifolk med bikkje og skal ha razzia der vi sitter.
Måtte sitte å preike med politiet i over en halv time, mens veggen bak politimannen buer og bøyer seg og jeg har en syk angstfølelse mens jeg ikke klarer å slutte å riste. Men så er vi så heldige at politiet er noen idioter så de bare trodde vi hadde røyka. Slapp unna med en liten bot og prikk på rullebladet, og lova politimannen at jeg skulle slutte med ALT! Til og med tobakk, haha. Det varte helt til jeg kom rundt hjørnet for å si det sånt.

Sleit utrolig lenge med etterdønninger etter denne hendelsen, fikk en ising fra topp til tå hver gang jeg så politiet og fikk lyst å legge meg ned i fosterstilling og ikke være synlig. Sluttet og i jobben og begynte på NAV p.g.a at sjefen var rævhull å lurte meg med masse ting, og at jeg var blitt en gidda løs stoner som har gått opp for meg nå.
Tok LSD engang til etter ca. en mnd som resulterte i en 8-timers bad-trip.. Etter den trippen bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle ta psykidelia igjen før jeg er 100% klar i hodet mitt.

Januar i år, ble jeg introdusert for ecstacy. Amazing. Så gøy hadde jeg ikke hatt det på lenge! Sliter med vinterdepresjoner så jeg følte at jeg var kurert for alt, og jeg ble gla i meg selv. Helt til pillene ikke funket mer, vel og merke. Tok vel dette ca. 5 ganger over 2 mnd. før jeg sa stopp.
Var så gøy at det ble veldig skummelt, synes jeg.

I mars i år skjedde det noe som gikk veldig innpå meg så jeg fikk en såkalt identitetskrise. En dag da, satt jeg og skulle drukne meg i bongen, som jeg hadde gjort så utallige ganger før, ville eg ikke mer. Jeg trengte en pause.
Jeg viste ikke hvem jeg var nøktern lenger. Det måtte jeg finne ut.
Jeg klarte meg ganske bra, drakk mye for å døve lysten, da jeg hang med folk som røykte hver dag. Da jeg sprakk etter 3 uker fikk jeg supernoia og turte ikke røyke mer, da angsten ble forverret etter jeg sluttet å ruse meg.

Drakk så og si daglig i 2-3 mnd for jeg fikk panikkangst dagen derpå og måtte drikke det vekk, så kom inn i en ganske tung tid. Holder meg til helger nå, og en kald øl i rett anledning.

Nå har jeg komt meg veldig, skal få AAP av NAV og har begynt å gå til psykolog og fysioterapaut, og er litt i sjokk at jeg har klart å slutte å røyke.
Nå skal jeg ikke lyve å si at jeg aldri skal røyke igjen, er altfor glad i Mary Jane Men må få psyken og livet mitt på plass først. Og jeg skal aldri røyke hver dag igjen. Helvetes styr med å skaffe, og så dyrt det har blitt! Alt med måte fra nå av..

Det jeg til slutt vil fram til er at det går veldig for nedover når du begynner å røyke hver dag, uten at du legger merke til det "for det er jo bare hasj"..
I vertfall for meg da, alle er forskjellige. Jeg skulle ønske at jeg begynte å røyke hasj nå, og ikke når jeg var 16, for å si det sånn...

Takk for meg!