På sin plass å stramme opp tråden, mentalmelt. Godt tiltak
Det er mange som misforstår frasen DMT-alver ved å tenke på Fantasy- og eventyrvesner med spisse ører og tights.
Men denne frasen har ingenting med utseende på disse entitetene å gjøre. Det man raskt finner ut av etter en "hyperspace-reise" er at å forklare hva man visuelt så på den andre siden er tilnærmet umulig å forklare i det hele tatt.
Man finner ut at språket vi bruker til å visualisere opplevelser for hverandre er fundamentalt utilstrekkelig for å formidle opplevelsen man ha hatt.
Jeg føler også at metoden sinnet vårt lagrer minner på for å visualisere våre egne tidligere opplevelser for oss selv sliter med å lagre en DMT-opplevelse. Dermed flyter mesteparten av opplevelsen bort fra hukommelsen og blir redusert(eller oppgradert) til en stemning eller følelse. En følelse av at det man opplevde BETYR noe VIKTIG.....men hva?

Alve-beskrivelsen handler mer om oppførselen og stemningen i opplevelsen enn det visuelle utseendet til entitetene.
Det er en Leprechaun-aktig personlighet inne i hyperspace. En ekstremt wacky humor og en magisk måte å kommunisere på som sinnet har lett for å assosiere med alver og Pixies, men som, etter min forståelse, handler mer om "The Cosmic giggle" som McKenna kaller det.
Den universelle bevisstheten som aksepterer alt med et smil, som ser humor i selv de mest humor-fjerne aspekter av virkeligheten, og som ikke skyr noen midler for å formidle denne bunnløse kjærligheten til hvem enn som våger seg inn på dets doméne.

Første gang jeg brøt igjennom "to the other side" ble jeg bekymret på om jeg hadde blitt gal for alltid pga. det jeg så rett foran øynene mine. For det jeg så KUNNE IKKE være mulig. Jeg følte at om jeg stilte sinnet mitt inn på den absolutt mest sinnsyke kanalen kunne jeg fortsatt ikke fatte at det jeg så kunne eksistere i det hele tatt....men der var det. Jeg opplevde noe som ikke kan oppleves.
Dette er kanskje det nærmeste jeg kommer til å forklare den visuelle karakteren til opplevelsen, og jeg har jo egentlig ikke sagt noe om det i det hele tatt....dette illustrerer hvor uhåndgripelig det visuelle aspektet er for et menneske.

Etter flere opplevelser KAN jeg våge meg til å forsøke å forklare litt mer av det visuelle, men faen heller, jeg kan jo egentlig skrive en rapport-tråd på det istedet.