Livet blir som regel til mens du lever. Når du sitter der på ørtende måned uten særlig inntekt så skjønner du at livet med jobb er å foretrekke. Når du blir flink i jobben du gjør blir den også mer interessant og mulighetene til utvikling/gjøre noe annet blir større. Man kan til og med oppleve mestringsfølelse.

Det må også huskes på at opplevelsen av tid forandrer seg etterhvert som man blir eldre. 5-dagers arbeidsuke går raskere unnanå enn før. Tiden går generelt litt fortere. Som 30-åring er det lett å tenke tilbake på tiden som 20-åring og se at med bare litt innsats og tidsbruk kunne mye vært annerledes.
Som 16-åring kan man se forskjell på 14-18 åringer. Når man selv er 20 virker 14-åringer som 12. Når du er 25 virker 18 som 16. Når du er 32 så virker 20-åringer like unge som 16 åringer. Dette er gjelder ikke bare fysisk men mentalt.
For meg i midten av 30-årene så oppfattes ofte en på 20 som like "barnslig" som jeg syns fjortisene var før i tiden.