Når det gjelder kortdistanse/sprint - så ligger disse forskjellene i at det i enkelte områder har vært en fordel å være rask. En større fordel enn i Europa. Derfor har man over noen hundre år hatt større sjans for reproduksjon om man har korte, eksplosive muskelfibre. Det er også miljøbetinget. "Hvite" kan ha samme muskelfibre og genetiske trekk mot sprint - men vil da mest sannsynlig ende opp som fotballspiller da dette er det mest økonomisk lønnsomme i Europa. Er du relativt kjapp, og har litt idrettstalent og treningsvilje, kan du ende opp med kontrakter som betaler flere milliarder på en karriere. På Jamaica er det sprint som gjelder. Har du genetiske trekk for sprint og kommer derifra, blir du mest sannsynlig sprinter og ikke fotballspiller, da det er gjevere og gir mer penger i kassa.

Når det gjelder langdistanseløping er det også visse genetiske trekk. Men i all hovedsak miljø her også. Kenya, som er langdistansens storhet, har mye områder som ligger høyt. Ergo, de får flere røde blodlegemer, og bedre oksygentransport. Norge er best i langrenn først og fremst fordi det er størst organisert idrett, talentene plukkes altså opp, i større grad enn i Tyskland, Italia og Frankrike - hvor disse talentene heller satser på skiskyting som er langt mer lukrativt for dem.