Skaden er skjedd på en måte. Det er en prosess som har gått ganske langt hvis man er blitt sprøytebruker eller opiatavhengig.
Spekulasjon, da du kun skriver kort at hun bruker heroin.

Før noen prøver/begynner å bruke heroin, har det ofte skjedd masse.
Hvis bruken har pågått en tid - så har det også skjedd masse.

Du bør være klar over at hvis du skal prøve å redde eller bidra til en avrusnings- og rehabiliteringsprosess,
så vil det koste mye både i penger og arbeid, det vil ikke nødvendigvis lykkes - hverken på kort eller lang sikt.
Hverken rusfrihet eller jobbdeltagelse er garantert statistisk, selv etter endt 12 måneders behandling.

Jeg syns man skal prøve å snakke med hovedpersonen selv - få til en god relasjon, en dialog,
om det er mulig. Hvis personen selv ikke er motivert, så er det fryktelig lite man kan gjøre,
annet enn å håpe på psykose/tvangsvedtak - en forferdelig situasjon - eller at noe mirakuløst skjer.

Penger har noe å si for fattige, avhengige og syke, så i den grad man kan helpe dem å få seg en deltidsjobb
de fungerer i - så er dette veldig bra. Det kan føre til mersmak på et mer normalt liv med mindre rus.
Det holder dem unna kriting, kriminalitet, det hjelper dem å planlegge liv og bruken sin.

og så bør man selvfølgelig få "ekte" opiatavhengige inn i substitusjonsprogrammer, benzo tilgjengelig i noen tilfeller,
med mål om en nedtrapping på lengre sikt, slik at man igjen kan velge selv om man vil være avhengig eller ikke av opiater,
benzo og substitusjonsbehandling. Det har jo mye å si andre vurderinger at man er inne i et sånt program.