Da bør du avklare to ting. Det ene er om det er en utvikling, enten positiv eller negativ. Det virker ikke som om det har blitt bedre, men hvis så er tilfelle: Hurra og lykke til videre!

Hvis det derimot er totalt uendret, eller blir det gradvis verre, så er saken litt annerledes. Da må bestemme deg nå om dette er noe du vil leve med på sikt. Veier hennes fordeler opp for hennes nykker? Vil de fortsette å veie opp i den tiden du ser for deg at dere skal ha sammen? Det er ikke sikkert du ser for deg at dere skal holde sammen livet ut, men det er jo det vanligste tankesettet i et forhold.

Dersom du ser for deg at dere skal henge sammen til dere er gamle og grå, er duda inneforstått med at du kommer til å stå for alt husarbeidet i alle disse årene? Er det greit for deg? Vil du klare å ikke la deg plage av det, å ikke føle at det er urettferdig eller urimelig? Vil du tenke, når du for gang nummer 10000 rydder vekk skitne tallerkner fra under sofaen at du fortsatt ikke er lei? Hvis så er tilfelle, så ok. Da velger du dette. Da velger du samtidig å ikke irritere deg over rot og skit. Da velger du å rydde med et smil om munnen. Hvis du ser for deg en gradvis forverring, og ikke bare et statisk nivå av rot og uorden, så har du også akseptert den økte byrden du tar på deg.

Du kan nemlig ikke endre andre mennesker. Bare din egen innstilling til det.

Dersom du *ikke* ser for deg at du er cool med dette flere år frem i tid, hvis du ser for deg at du vil bli drittlei, og at det vil være en vedvarende kilde til irritasjon og misnøye... så kan du heller ikke legge opp til et forhold som skal vare så lenge. Her må du helt enkelt ta en beslutning.


Helst før dere får barn.