Vil ikke si jeg har PTSD, men lurer noen ganger på om jeg tar feil. Traumer kan egentlig komme i mange former gjennom livet, og man er antakeligvis mer utsatt som barn til å utvikle en slags form for traume som man tar med seg i voksen livet (i verste fall livet ut). Uansett!

Som liten ble jeg rutineoperert på sykehuset. Ikke noe avanserte greier. Før operasjonen fikk jeg forklart at jeg skulle bruke maske for å sovne. Dette gjorde meg veldig nervøs. Det verste var at når de satte inn narkosen gjennom masken, så måtte de holde meg nede med makt. Følelsen av å bli dopet ned og samtidig holdes nede med makt var ikke noe særlig. Får enda en slags flykt/frys reaksjon når jeg er på sykehus. Visse lukter trigger meg, og jeg har noen få perioder med søvnproblemer 25 år senere. Det har aldri påvirket meg sånn sett til at det går utover hverdagen min. Likevel så vett jeg, at vis jeg havner i en situasjon hvor operasjon er nødvendig, så trenger jeg mer en bare narkose for å holde meg rolig...

Som sagt PSTD er det nok ikke. Poenget er heller kanskje å vise at traumer er ikke noe å spøke med, og i alle fall ikke PTSD.