En venninne var i samme båt da hun var ung. Hun brukte ulovlig rus og ble fersket. Moren fortrengte episoden og ble 100% apatisk i forhold til rus. Men faren tok tak i problemet, hun ble flyttet til en annen del av landet og startet på ny skole og fikk nye venner. Var masse kaos i den familien i den perioden. Foreldrene hadde et tungt samlivsbrudd, moren var ikke helt stabil og rusen ble vel en flukt og en venn som alltid var der. Venninnen min ruset seg langt mer enn andre og ofte i skjul også for sine venner og var nok langt nærmere en ruskarriere enn vi ante. At hun måtte flytte skapte skapte mer kaos og hun fikk hjemmeundervisning nesten et helt semester før far og datter fant tonen og fikk bygget opp tilliten til hverandre. Alternativet hennes var barnevernet, omsorgsbolig eller fosterhjem. Så hun innså vel til sist at å bo med far var det beste alternativet. Hun kuttet rus og det går veldig bra med henne. Vet ikke om noen andre historier som har endt på denne måten, med så mye drama, tvangsflytting og ny landsdel men det virket. Om du kan gjøre noe tilsvarende vet jeg ikke, og det er ikke sikkert noe slikt ville blitt godtatt idag heller. Men jeg liker veldig godt at du vil være der for ungen din. Og det er kanskje det som blir det aller viktigste fremover. Uansett hva som skjer så vil det være stort å vite at du er der og at du bryr deg. Kanskje har de rett de som sier at brukeren må selv ville slutte. Men da er de kanskje ikke foreldre selv?