Politiet må ofte få folk til å gjøre noe de ellers ikke ville, så som å slutte med det de driver med, slutte å bråke, oppgi navn og addresse eller å bli med inn i svartemarja. Det er flere måter å få folk til å handle mot egne ønsker. Folk adlyder deg hvis de oppriktig ønsker å gjøre deg til lags og fordi de vet at det du sier er fornuftig og til alles beste. I såfall respekterer de deg. De adlyder imidlertid også hvis de de er pissredde for konsekvensene av å la være. Det kalles ofte for respekt...

Det er vanskelig å gjøre seg repsektert. Hvis politiet hadde gjort seg fortjent til respekt, så hadde ikke drittungene hatt noen grunn til å være frekke mot dem i fylla for å vise hvor kule de var. Videre hadde politiet hatt selvtillit nok til å vite at de ikke mister ansikt av at noen slenger med leppa mot dem. Det finnes faktisk politifolk som har respekt i lokalbefolkningen - der jeg vokste opp, så hadde vi en som var veldig flink. Eksempel: ei jente fylte sytten og hadde fått lov til å ha hjemme alene-fest (kjempelurt!) hvilket selvfølgelig gikk som det måtte gå. Da dukket lensmannen opp alene og forklarte oss rolig hvilke konsekvenser denne festen hadde fått for nabolaget, og at nå var det slutt og vi måtte rydde opp i kaoset. Og det ble gjort! Ikke fordi han truet med straff, bøter eller bank, men fordi vi alle innså at vi hadde gått langt over streken, og det nå var på tide å orde opp etter seg. I steden for å true, så behandlet han oss langt mer voksent enn vi egentlig fortjente, og appelerte heller til slike ting som samvittighet og moralfølelse. Han ene som prøvde å yppe seg litt ble håndtertt med en avvæpnende spøk. Dagen etter var nabolaget strigla, veldig mange satt hjemme med husarrest, men ingen hadde fått drit på rullebladet eller kommet til skade. Slik håndtering av en situasjon er forbilledlig, men hvor mange slike politifolk finnes det? De aller fleste politifolk ville ha gått inn med direkte kommandoer og trusler som utgangspunkt for konflikthåndteringen, og hvis noen hadde slengt med leppa, så hadde de håndtert det med mer aggresjon. Vanlige politifolk har en verktøykasse som kun inneholder en hammer. Derfor behandler de alt som spiker, og hvis hammeren ikke virker, så er løsningen bare å hamre enda hardere. Da blir ting ødelagt.

Normen blandt politifolk er å satse på å bli fryktet, ikke respektert. Dette er i tråd med Machiavelli sine råd; det er lettere å bli fryktet. Men da må de også jobbe veldig hardt for å forbli fryktet, for hvis folk slutter å være redde for dem, så faller hele maktgrunnlaget deres bort. Hvorfor har ikke politifolk noen som helst sans for humor? Samme grunnen til at diktatorer ikke har det: hvis du ler av dem, så er du ikke redd for dem og da har de et problem. Derfor bruker de uforholdsmessig mye tid og ressurser på å slå hardt ned på folk som ikke lar seg intimidere. De rettferdiggjør det hele for seg selv og omverden ved å kalle det for "respekt", selv om ingenting kunne vært lengre fra sannheten.

Det er trist å lese at så mange her i tråden ikke ser forskjell på frykt og respekt.