Amfetamin er det mange andre her inne som har langt mer erafring med enn det jeg har, så der lar jeg andre svare.

1. I Trainspotting beskrives rusen som en helt fantastisk orgasme. Er du enig? Hvordan kan denne rusen best beskrives, fysisk og mentalt? Ser man fortsatt verden som "den er" eller er man helt borte vekk?

Her er det viktig å skille mellom å skyte (I.V) og å røyke/snorte. Jeg glemmer nok aldri det første skuddet mitt. Det var som en orgasme, bare bedre. Jeg sto oppreist og satt skuddet, men etter et sekund var kroppen fyllt av et såpass stort velbehag at jeg gikk ned i knestående. Denne følelsen har jeg aldri klart å gjenskape, og er inneforstått med at jeg sannsynligvis aldri vil oppleve et lignende velbehag igjen. Likevel brukte jeg flere av mine beste år 100% dedikert til jakten på å få oppleve bare en brøkdel av det jeg følte første gangen (les: junkie).

Å røyke heroin er en litt annen øvelse. Rusen er langt mindre påtrengende, nesten litt subtil. Jeg har mange ganger undret meg over hvorfor jeg og mange andre bevisst ødelegger livet sitt for en rus som tross alt ikke er så veldig voldsom. Man blir euforisk og opplever velbehag, blir mer våken og får ting gjort, og det nummer det man måtte ha av angst og depresjoner når man er ruset. Men jeg føler meg langt mer ruset når jeg feks. bare røyker cannabis, drikker fire pils eller inntar andre "milde" stoffer. Likevel er det noe med denne rusen som ikke helt kan beskrives. Det er en grunn til at folk villig kaster livet sitt i dass for å røyke heroin.



2. Jeg har lenge tenkt på heroin som "den ensommes rus", og som et stort rop om omsorg, - er du enig?


Heroin blir din beste venn og din verste fiende, for å si det på en litt flåsete måte. Den er forutsigbar og skuffer deg aldri. Har man heroin trenger man ikke venner. Når man er tom og litt mer nykter innser man at man selvfølgelig er superensom og at man har forsømt alt det gode man hadde gående, men dette er bare midlertidig. Snart har man heroinen som følgesvenn igjen og alle vonde tanker blir slipt vekk.



Generelt om rus(mis)bruk/forumet:

1. Plages du av hva familien din tenker om valgene du tar/har tatt/er i ferd med å ta?

Ja, jeg ble plaget av dette. Ikke nødvendigvis fordi det jeg gjorde skadet dem på noen måte, men fordi de er old-school og er opplært i den tankegangen at det ikke finnes grader av rusbruk. Med unntak av alkohol, må vite.



3. De av dere som bruker "kaffe er sentralstimulerende" som argument for å legitimere bruk av blant annet speed - er dere seriøse? (Jeg spør oppriktig, da jeg forstår at dette stemmer, men likevel har vanskelig for å se at dette er et solid argument)

Det blir vel gjort for å sette det i perspektiv. Vi inntar hele tiden forskjellige stoffer som påvirker oss i ulik grad. Rent objektivt er det ingenting som tilsier at det ene skal være lovlig mens det andre må være ulovlig. Vi må endre måten vi ser på "narkotika" på. Slik samfunnet gjør det i dag hjelper ingen.

4. For dere som prøver å slutte med rus - er dette forumet triggende?

Ikke for min del. Forumet har vært et fint sted å søke brukererfaring og litt informasjon rundt forskjellige stoffer. Jeg har flere ganger unnlatt å innta forskjellige ting med bakgrunn i hva jeg har lest her inne.