Jeg har vært aktiv rusmisbruker, men jeg har alltid tatt ansvar for de bedritne situasjonene jeg har havnet i som følge av rus.
Alt er min egen feil og skjedde som følge av valg jeg tok, og jeg føler derfor mye skyld og skam.
Kanskje det å skylde på alt annet enn seg selv er en forsvarsmekanisme for å unngå skam og skyldfølelse?

Hadde jeg ikke begynt å ruse meg hadde jeg nok vært mye lenger "fremme" i livet mtp. utdanning, jobb, vennskapelige relasjoner (mistet mye venner som følge av rus) og hatt det bedre.

Allikevel vil jeg av en eller annen grunn ikke være foruten tingene jeg har lært om meg selv, andre (på generell basis) og livet gjennom årene jeg var på kjøret.
Om man roter seg inn i rus, rusmiljøet og all faenskapen som følger med, og kommer seg helskinnet ut lærer man mye. På godt og vondt.