Svaret ligger i at både tid og avstand er relativt. Det er vanskelig å se for seg grensetilfellet med farten lik lyshastigheten, så begynn heller med å tenke deg at man reiser i en svært høy hastighet, men under c. Jeg forklarer da i en post litt over her at selve avstanden vil krympe, sett fra den reisendes perspektiv. Dette følger av lengdekontraksjon, som jeg forklarte i den første posten. Hvis jeg passerer deg i en rasende hastighet og vi begge betrakter en rett stokk som ligger på bakken og peker i min fartsretning, så vil vi være uenige i hvor lang den er. Du sier kanskje en meter, og jeg sier kanskje 90 centimeter. Det vil også si at vi ikke bare ville vært uenige i hvor lang tid det tok å passere stokken, men også hvor langt jeg kjørte fra jeg passerte stokkens start til jeg passerte stokkens ende. På samme måte vil den reisende tvillingen måle avstanden hun reiste til å være kortere enn den avstanden som den gjenværende tvillingen målte (og den reisende tvillingen målte før hun dro). Det som er 9,5·10¹² km for den gjenværende vil ikke være 9,5·10¹² km for den som er i farta. Og det som er et år for den gjenværende vil ikke være et år for den som er i farta.

Og, til slutt, hvis du gjør dette med lyshastigheten, så vil både tid og avstand krympe til null for den reisende.