En av de mindre problemene med det politiske arbeidet i Norge er man ikke har greid å samle mange nok under én fane, én sak.

Alle skal ha med seg sin kjepphest og sitt perspektiv inn, mange er nærmest en eller annen gruppe; som fks medisinske cannabisbrukere, lar pasienter.

I forhold til hvor mange som på "gateplan" hevder å være svært engasjerte; kom det få private høringssvar inn totalt sett.
Mens alle brukerorgene leverte. Det er forskjellen på å være organisert inn i en struktur, og det å bare kjenne på disse tingene.

Da får man ikke bedrevet arbeidet på det nivået det fortjener.
Og det er massivt behov for "enkle" oppgaver som å samle inn penger og underskrifter.