Jeg er nå 100% overbevist om at mennesker som tror på konspirasjonsteorier, uten å ha håndfaste bevis, rett og slett er mindreverdige mennesker. Det er mennesker som ikke besitter nok intelligens, og som ikke har utviklet en god nok kritisk sans, som lar seg lure av konspirasjonsteorier. De skal absolutt finne en sak å krige for i noen obskure tegninger av regjeringsbygg, som - dersom du velger de "riktige" byggene - plutselig danner et ondt symbol. Som sagt - det er er mindreverdige mennesker.

Dersom jeg må redde 10 mennesker ut av et brennende hus, og 2 av de er konspirasjonsteoretikere, så ville jeg først reddet de 8 andre - og så evnt. vurdert å hente ut de 2 siste. Fordi jeg vet at om jeg redder de, så vil de uansett bruke usannsynlig store mengder av sin tid her på jorden på å sitte å tenke "hva om jødene har denne planen?", "hva om Hitler egentlig var et romvesen?", "hva om frimurerne skal ta oss?", "hva om disse 8 byggene tilsammen danner et pentagram sett ovenfra?", "hva om denne dollarseddelen egentlig er et skjult budskap?", "hva om leonardo davinci egentlig var med i et hemmelig brorskap?", osv osv osv..

Jeg mener, dersom vi ser bort i fra selve innholdet i konspirasjonen, så må jeg bare få spørre: Hva så? Hva betyr det om jødene har en ondsinnet konspirasjon mot resten av verden? Hva så om Leonardo Davinci var en frimurer? Hva betyr det, for deg, i dag, i Norge? Ikke en dritt. Så hvorfor kaster du bort det dyrebare livet på disse tingene, fremfor - og nå skal jeg bare nevne noen eksempler - f.eks:

- ringe en gammel venn og mimre om gamle tider?
- stikke på bar sammen med en kamerat?
- lese f.eks "Slik talte Zarathustra" av Nietzsche, eller den svære tunge av James Joyce, som du aldri riktig har kommet deg igjennom, fordi den ene setningen fortsetter over 120 sider eller hva det er?
- gå en tur i naturen og trekke litt frisk luft?

Kort sagt: Livet kan brukes til mye fint. Å uroe seg for hemmelige brorskap er ikke en av dem.