petDerventanpan:
Artig at du nevner Hemsedal-saken. Det er jo et eksempel på nettopp det at juryen ikke forstod hva de skulle vurdere. Når de frikjente for forsettelig voldtekt så vurderte de ikke om det kunne være uaktsomt. De vurderte ikke om tre godt voksne menn burde forstått at en jente som tar en potensielt dødelig mengde dop og må bæres inn og ut av taxien kanskje ikke er i stand til å samtykke, selv om hun hadde øynene åpne. Det burde helt åpenbart ha blitt vurdert men det forstod de ikke. For de skjønte ikke lovverket de skulle dømme etter.

I gode lynsjemobbers tradisjon er det en rekke detaljer som later til å ha gått de fleste hus forbi. De jeg har snakket med og lest facebook-raljeringene til har et bilde av en bevisstløs jente som blir rundpult på omgang av en gruppe gamle griser. Det er likevel et faktum at hun i drosjen var bevisst, at øynene var åpne og at hun snakket (bablet). På bildene fra nachspielet fremstår hun som bevisst, med en penis i munnen og øynene åpne. Vi vet i tillegg at hun både sendte og mottok snaps på snapchat i campingvogna. Selv forklarte hun seg med at hun falt i en trapp rett etter å ha inntatt stoffet, at det svartnet og deretter er minnet så fullt av hull at hun ikke er i stand til å gi en detaljert redegjørelse for hva som hendte. La meg bare påpeke her at en løgn er enklere å fortelle konsistent og overbevisende med så få detaljer som nødvendig. Mennene har på sin side avgitt forklaring som i min ringe mening passer overens med min oppfatning av hvordan man kan te seg på MDMA.

Vi kan jo ta Andrea først. Gjentatte ganger forklarte hun at hun gjorde noe hun ikke ønsket fordi hun var for usikker og klein til å si nei. Hun tok i mot et rusmiddel hun aldri hadde tatt før, fant det ikke i seg å løsrive seg fra samtalen lenge nok til å kaste det opp, og utførte oralsex da hun ble bedt om det. Ser du et mønster? Mennene, som etter alt å dømme var svært ruset selv, blir derimot tillagt ansvaret for å lese tankene til kvinnen og igjennom ruståken forstå at hun egentlig ikke har lyst. Jeg er ikke en av de som mener at et voldtektsoffer har noen plikt til å sette seg til fysisk motverge for at det skal telle som voldtekt. Like fullt er det ikke urimelig å forvente at man gjør noe i retning av å si “nei, det vil jeg ikke” eller å riste på hodet. Er du for usikker til å si nei er det ikke alle andre sin skyld at du gjør noe du ikke vil. Alderen hennes ble også kraftig spilt opp. Er du 18 år gammel er du ikke lenger gutt eller jente, du er mann eller kvinne. En av de tiltalte var 28, de to andre var 32, altså i begynnelsen av tredve-årene, kvelden dette skjedde. Å si at det var en “gruppe menn i tredve-årene” som sto bak er imidlertid langt mer sexy når det gjelder å virkelig hause opp vinklingen at det er snakk om ungmøyen som ble røvet av de middelaldrende trollene.Som om det ikke var nok ble det i kommentariatet vektlagt at to av dommerne som utgjorde mindretallet selv var kvinner. Det ble etablert en fullstendig oppdiktet historie om at dette var snerpete dobbeltmoralske mennesker som så ned på løsaktige kvinner. Personlig tror jeg det var omvendt. Jeg tror at fordi de var kvinner hadde de lettere for å se klart på saken uten å på paternalistisk vis prosjisere unge kvinner, døtre eller nieser, fra sitt eget liv på Andrea, som dermed ble et barn. Litt tatt ut av lufta, men det later til å være sånn vi gjør det nå. Alt dette er uansett ord mot ord. Hun har en historie og mennene har en annen, det er fullstendig umulig å vite hvem som forteller sannheten om det som skjedde i campingvognen når det er alt vi har!

Det fine med å være en mann er at uansett hva man gjør, så vil man tilsynelatende alltid få privilegiet av ansvaret for sine handlinger, uansett hvilken tilstand man måtte befinne seg i hva gjelder rus eller emosjonelt. Kvinner er derimot mer som barn. Til og med såkalte feminister later til å mene at kvinner er så underlegne menn at deres handlinger alltid kan bortforklares som noe annet enn deres frie vilje. Om det er strukturalistisk marxistisk tryllestøv eller en subjektiv følelse av frykt som står bak er det i alle fall ikke kvinner som har ansvar for hva kvinner finner på.

Fritt frem for løgnere

Hvis vi sender et signal om at kvinner alltid vil bli trodd i slike saker leker vi med ilden. Det vil være å formidle så klart som dagen at det er fritt frem for kvinner å lyve og finne på historier for å få høy offerstatus og å vinne penger fra intetanende ofre. Jian Ghomeshi er bare siste i en rekke høyprofilerte saker som har fått sitt rykte permanent ødelagt, i hans tilfelle av kvinner som helt opplagt samarbeidet om å finne på overgrepene mange år etter at de angivelig fant sted.(1) Et annet eksempel er den internasjonalt kjente madrassjenta som også fant en måte å slå mynt på at samfunnet så gjerne ønsker å tro på kvinnene.(2) Lena Dunham ble tatt i å finne på en voldtekt i sin biografi, uten at dette har fått noen alvorlige konsekvenser for hennes status senere.(3) Til sist kan vi huske da Rolling Stones magasinet trykket en historie om en særdeles brutal voldtekt som senere viste seg å være 100% fabrikkert.(4)

Jeg ønsker å komme tilbake til dette urovekkende fenomenet og hva som driver det senere på denne bloggen, men i denne omgang blir det for omfattende å gå noe i dybden. Det får greie seg å si at dette vil føre til at menn og kvinner ikke lenger stoler på hverandre hvis vi ikke passer på, og det vil være en katastrofe for samfunnet om det skulle skje.