Ja, problemet er jo at det kan vi ikke vite så lenge de ikke begrunner det. Og "bondevett" kan nok innebære en del "gode gammeldagse" oppfatninger som ikke egentlig har belegg.

Men når du sier for streng eller for mild, så er jo det noe av problemet: Juryen har ikke noe de skulle ha sagt for straffeutmålingen. De kan være redd for å dømme skyldig fordi de finner formidlene omstendigheter som de ikke vet om dommeren som skal gi straffen ser. De kan frikjenne fordi de er redd tiltalte vil få maksstraff, som de oppfatter som for strengt.

Ja, man kan tenke seg at folk flest er mindre bevisst på sine bias enn folk som er klar over dem og med trening i å sortere dem vekk, slik en fagdommer vil ha.

Nå blir vel jurymedlemmene trukket fra politiske lister (sånn var det i alle fall før), så en viss politisk spredning sikres. En variabel som er vanskelig å jevne ut er alder, da det ikke er så lett å få 18-åringer inn i ordningen. Man kan tenke seg at en snittalder på 55 i juryen vil underminere likemenn-prinsippet for en ung tiltalt. Bare det å stå på en politisk liste vil også gjøre mye for representativiteten. Men det er klart at fagdommere i ennå større grad tilhører et snevert samfunnssjikt.

Alt i alt har både fagdommere og lekdommere viktige egenskaper å bidra med i både skyldvurdering og straffeutmåling, mener jeg. Som lekdommer var jeg med på begge deler. Fagdommer kunne legge frem lovverk, strafferammer og rettspraksis, men jeg oppfattet det aldri som vanskelig å bli hørt med mine argumenter. Om noe så var fagdommerne mye mer lydhøre enn den jevne 60-årige lekdommer. Men man må selvsagt tørre å argumentere for det man mener hvis man skal ta på seg et slikt verv. Opplevde å få gjennomslag for innvendinger både i den ene og den andre retningen.

Det var i tingretten. Litt ulike typer saker, mest vinningskriminalitet, noe vold. Mye rusrelatert. Aldri vært borti sedelighetssaker. Ikke noe du har hørt om, for å si det sånn.