Dere diskuterer fundamentalt ulike ting. Du viser medfølelse for menneskene som jobber i et ødelagt system, og Pi kritiserer selve systemet. Det er ikke motsetninger.

Det er klart det er galt når en pasient som trenger hjelp blir avvist av helsevesenet, uavhengig av om det skjer i psykiatrien eller i somatikken. Nå er det engang slik at psykiatriske problemer er lettere å overse fordi de ikke kommer med lett målbare parametre og to streker under svaret. Du har helt rett i når du sier at noen pasienter må avvises fordi det enkelt og greit ikke er nok plass på en avdeling, det er en vurdering jeg har gjort selv. Og det føles like dritt hver gang. Heldigvis er det slik at om institusjonen (enkeltpersonsvurdering) oppfatter en pasient som tilstrekkelig syk, men ikke har plass på egen avdeling, så finnes det alltid alternative steder pasienten kan sendes. Å avgjøre om en pasient er akutt suicidal på bakgrunn av én enkelt vurdering på 10-15 minutter skal godt gjøres uten videre kjennskap til personen og omstendighetene, og det finnes enormt mye litteratur om hvor dårlig mennesker faktisk er på å gjøre den vurderingen, men det er en vurdering som uheldigvis må tas ganske ofte. For mange innebærer det en viss desensitivering til problemstillingen. Nå mistenker jeg at legevakten trådstarter besøkte var bekymret for coronasituasjonen, og dermed at det å legge inn pasienten på en full akuttpost var en smitterisiko som ikke sto i forhold til den akutte risikoen for suicid, selv om det ikke unnskylder manglende behandling av trengende pasienter.