Hei. Jeg har vert nykter siden 11 år tilbake, jeg var så langt nede man kan komme med sprøyter å det hele. Jeg kom meg ut av det fordi jeg traff kona mi å vi bor nå på et småbruk, d er kona mi som har gården i familien el slekta si. Kona mi hu er i jobb å selv er jeg på AAP. Sliter med mye dårlig samvittighet siden penga mine ikke strekker til. Jeg har ganske mye gjeld som jeg driver å nedbetaler så det er mest hu som sørger for mat på bordet. Så til saken. På denne tida i fjord ville en venn av meg ha meg med på et foredrag rundt ungdom å rus. Det ga meg veldig mye å få bidra der å jeg likte følelsen av at de hørte på meg, jeg fikk masse spm fra engasjert ungdom. Etter detta begynte jeg å tenke på en barndoms kompis som har lidd mye samma skjebne som meg med narkotika. Han skjerpa seg i noen år å via tiltak begynte han å utdanne seg til helsefagarbeider miljøterapeut. Han fikk mye hjelp å tilrettelegging fra nav å hadde praksisen sin på samma sted han sjøl hadde vært. Mest nettbasert ellers. Blei litt sjokka over hvor raskt han var ferdig, jeg trodde det var en haug med skole. Men virka som de hadde gjort litt skjønn å gitt han noe snarveier. Skolegang for oss begge er tilnærma lik bare at han klarte å komme seg gjennom et år folkehøyskole. Jeg har ungdomskole bare. Han var vel i jobb i rundt 2 år før han begynte å ruse seg igjen å bor nå på gata nærmest igjen. Nå har jeg sjøl prøvd å høre litt med nav og sosionomer hvordan et sånt løp kunne sett ut for meg men de er ikke noe særlig ivrige på å hjelpe meg. Jeg forstår lite og ingenting av det de preker om med studie poeng og annet å når jeg ber de snakke norsk så sier de at det da blir å starte på videregående skole. Jeg er en voksen kar på over 40 å jeg hadde håpa det fantes andre muligheter når man er så oppi åra å har lyst til å få ordna meg en utdannelse enn å setta meg på skole benken med 16 åringer. Har tasta litt rundt på nett uten å bli så mye klokere.lurer på hvorfor han smatt gjennom så enkelt å ikke jeg? Jeg har vært lenger nykter enn han å føler også jeg tar oppgavene mine i AAP mer seriøst enn han gjorde. Han skofta ofte å kom for seint eller dukka ikke opp i hele tatt. Jeg blei optimistisk når jeg fant ut at dette m rus og forebygging var noe jeg ville spinne videre på å føler jeg har mye å bidra med. Derfor er jeg skuffa over at NAV står såppass med henda i kors å vil ikke verken forklare ordentlig eller egentlig prate om utdanning. Jeg kunne jo foreksempel tenke meg å skifte beite i AAP jobben min hvor jeg nå sorterer verktøy. Kunne godt tenke meg å heller få prøve meg med noe innen rus, jeg veit NAV har flere i samma tiltak som meg utplassert på sånne plasser. Men de vil heller jeg fortsetter på det verkstedet som ikke gir meg noen ting framgang eller glede. Må jeg bare gi opp drøømen min her?