TS: Jeg er også interessert i å høre hvilket fagfelt du jobber med.

Jeg tok bachelorgraden min i fjor og den resulterte i en fagfellevurdert publisering i form av et extended abstract, hvilket også ser ut til å bli tilfellet for masteren, om ikke det blir en større publisering.

Så en kan kanskje si at jeg har utnyttet mulighetene bedre enn veldig mange av mine medstudenter, men jeg kommer aldri til å prøve meg på noen PhD. Jeg har fått jobb og gleder meg veldig til å bli ferdig med all knoting og dårlig økonomi som studenttilværelsen innebærer for mange. Dessuten vil ikke en PhD gi meg noen konkurransefortrinn der jeg ønsker å jobbe, snarere tvert imot mtp. lønnskrav og etterspørsel av doktorer. Det er naturligvis ikke sånn for alle fagfelt.

Jeg føler at hovedoppgaver har vært noe av det letteste med studiene. Det åpner mulighetene for å være sleip og servere akkurat det som forventes og litt til. Når man selv velger problemstilling, så anser jeg det som en enkel sak å tvinge oppgaven inn på et spor hvor det er mulig å få interessante resultater som kan være aktuelle å publisere.

Er det andre som har denne erfaringen? Jeg antar at det er helt andre krav til PhD-publiseringer enn å bare få noe trykket i en bok med samlinger av alle publiseringer fra et symposium, men er det mulig å være sleip på PhD-nivå?

Spør fordi jeg ikke helt forstår hva prosessen mot en doktorgrad innebærer.