Jeg har nylig begynt på en PhD ved et universitet i England. Mine opplevelser er ikke spesielt fascinerende - det er vel gjerne slik man kommer seg til det punktet hvor en starter en doktorgrad. Allikevel tror jeg det kan være av interesse for folk her på freak å lese litt om hvordan tilværelsen her er, i og med at det er mange søkende sjeler her.

Det å starte doktorgraden er et av de tøffeste valgene jeg har gjort i livet, og hverdagen kan vel egentlig sammenliknes med dag ut og dag inn sitte og hamre løs på seg selv i trynet med en murstein, i håp om at mursteinen til slutt skal knuse. Stort sett gjør det bare vondt... Innimellom, i det minste, får jeg et slags håp om at jeg beveger meg framover mot noe som om fire år kan resultere i en suksessfull PhD. Det er nemlig veldig tregt arbeid. I rak kontrast til vanlige folks oppfatning av vitenskap, innebærer forskning færre eureka-øyeblikk enn 'hmm, det var merkelig'-øyeblikk. Og deretter fortsetter man å utforske det nye sporet man fant. Hvis man er heldig, ender det med en publikasjon i et ålreit tidsskrift. Det er imidlertid langt frem i tid i mitt tilfelle.

Dersom folk allikevel skulle ønske å starte på en doktorgrad, så kan jo gi en oppsummering av hvordan jeg kom meg hit... Jeg begynte utenlandsoppholdet mitt for syv år siden, da jeg startet på vgs i Frankrike. Tok tre år der, før jeg jobbet år i Norge, og deretter startet på en Bachelor ved universitetet jeg er nå. Jeg fikk helt ålreite karakterer, rundt 70%, mens andre folk gjorde det bedre enn meg. Det jeg gjorde som utgjorde forskjellen var det å vise initiativ og entusiasme. Jeg kontaktet en forsker i løpet av andreåret mitt og spurte om å få gjøre et sommerprosjekt under hennes veiledning. Vi klarte å få pengestøtte, så jeg tilbragte to mnd sommeren 2017 her. Det som skjedde deretter var at jeg spurte om hun kunne tenke seg å godta meg som en PhD-student etter bacheloren min. Siden hun da allerede kjente meg, så sa hun ja. Og da vi var heldige nok til å ordne bostipend og en fee-waiver, så ble PhD-studiene et faktum.

En vanlig dag innebærer å møte opp rundt 08.00, for så å gå og hente meg dagens første kaffe. Deretter følger som regel en time eller to med lesning av papers. Deretter i ellevetida er det kaffepause. Den varer en stund før jeg går tilbake på kontoret og jobber med dataanalyse eller planlegger eksperimenter. Eksperimenter er det lite av for øyeblikket, siden jeg nettopp har begynt, men jeg håper virkelig å få startet med dem så snart som mulig. Det har imidlertid blitt en del arbeid på elektronmikroskopet, og det er da noe. Lunsj rundt 13.00. Tilbake til mer lesing, planlegging eller mikroskopi fram til alt ifra 16.00 til 18.00, avhengig av hvor sliten jeg har blitt i løpet av dagen. Som allerede sagt er det tregt arbeid, veldig møysommelig, og jeg gleder meg til det blir busy!

Her er jeg nå, og satser på at mursteinen skal briste før eller siden. Om folk vil ha info om hvordan det er å studere her og hvordan det er å ha dette som “jobb”, så still gjerne spørsmål. Selv ville jeg vært veldig interessert i andre folks erfaringer med doktorgradsstudier både i hjem- og utland.