Klassetur til oslo.. skulle se på Hobbiten 3D.
Bakerst i minibussen satt jeg og en kompis. Han dro fram snusboksen, begynte å mekke.
Det stinket weed på hele bussen, og jeg spurte han om han ikke skulle vente til vi hadde kommet fram.
Men jointen ble rullet klar uten at noen merket det. Eller... en god kompis (som alltid har vært nykter), dolket oss i ryggen da han plutselig brøt ut "HMMM..... Hva er det som lukter her da?".

Jeg gikk rolig nedover midtgangen, og hvisket han i øret; "jeg sverger på at jeg kommer til å banke dritten ut av deg hvis du sier et ord til". Han begynte å le, men nevnte ikke noe mer resten av turen.

Jeg var dritnærvøs og begynte å lure på hvor vi kunne fyre den opp.
Det viste seg at vi skulle stoppe bilen 500 meter unna Colosseum. Rett utenfor kinoen tente vi på jointen, mens hele klassen satt inne og ventet på at han ene læreren skulle kjøpe billetter.

Plutselig dukket det opp en kjent skikkelse rundt hjørnet i retning oss.. jeg slapp jointen på bakken i ren refleks og tråkket på den. Den var nesten uansett tom, men vi var allerede overbevist om at skikkelsen, som viste seg å være læreren vår - hadde oppdaget oss.

Han bevegde seg bort til oss og spurte
"Gleder dere til filmen eller?"
"ja" svarte vi i kor, helt på pinnen av nærvøsitet.
Da han sa at vi nå skulle gå inn i kinosalen, ble vi lettet.

Men vi hadde ikke kjøpt godteri ennå, derfor skulle vi ta en kjapp tur inn i kiosken først.
Der var det dessverre litt kø, så vi begynte å lure på om vi kom for seint til starten.
Et lite latteranfall i kiosken løsnet litt på stemningen.

Da vi hadde kjøpt det vi skulle, merket vi fort at vi ikke visste hvor resten av klassen var. Mest antagelig hadde de gått inn i kinosalen.
Alle dørene til kinosalene var låst så vi visste ikke hvilke dører vi skulle prøve.
Selv prøvde jeg å overbevise kompisen min om han kunne spørre noen om hvilken kinosal vi skulle til.
Det ville han ikke, vi var begge grisefjerne og redd for at noen skulle merke det.

I det øyeblikket vi diskuterte kom jeg på at vi ikke hadde billetter heller.
Vi hadde glemt at læreren vår hadde billettene og fikk for oss ideen om å kjøpe nye billetter.
I skranken fikk vi beskjeden om at det dessverre var utsolgt - til vår store fortvilelse.

Nå kunne vi sikkert heller ikke få svar på hvor kinosalen lå en gang, da måtte hun i skranken forstått at vi prøvde å snike oss inn.

Vi bestemte oss for å gå mot utgangen, men før vi visste ord av det - åpnet det seg en dør bak oss.
"Det er der dere er ja!! klassen deres sitter på rad 7" fastslår en kinovvakt.
Selv var vi overbevist om at vi hadde gått glipp av 10 minutter, men vi kom akkurat i tide!

3D opplevelsen var helt magisk og overveldende. Vi følte oss som vi var bokstavelig talt med i filmen. Halvveis ut i filmen ble alle de sterke lysene og lydene for mye å ta inn over meg. Derfor passet jeg ut, og våknet ikke før filmen var over. Det syntes klassekameratene mine var svært overraskende, men jeg skyldte på at jeg syntes filmen var kjedelig.