Så da blir spørsmålet som jeg skrev: Hvor mye vil du ha en forandring? Er du villig, og vil det ødelegge for mye for utdanning- og karrieremuligheten dine å ta deg 2 år fri for å jobbe og tjene penger for å slå sammen økonomien med din mor, så dere kan leie et sted, eller selge (hvis mor eier med samboer?), eller kjøpe et sted?

Da kan dere ha delt økonomi en stund, dele på alt. Jeg er en tilhenger av at familier bør slå sammen økonomien for å betale ned gjeld på ett bosted først, så kan de spare til ett bosted til, så kan første barn kjøpe bosted gjeldfritt, så kan de gjøre dette på tur. Men da må alle samarbeide.

Du kan se på dette som en mulighet til å samle mor og dere tre barna til et felles mål: Å tjene mest mulig penger så dere kan skaffe et sted å bo og bli gjeldfrie fortest mulig.

Det virker uoverkommelig, og urealistisk. Det første som slår en er at du er 17 år og skal starte livet ditt selv. Og det kan du jo så klart velge.

Jeg bare legger alternativene på bordet her. Psykologisk trygghet er for meg nr 1. Da er det ingen grenser for hva man kan få til.