Kjenner veldig godt til hva du beskriver.

Det aller beste er om dere tre barna og mor finner tid og rom til å prate sammen, uten at han er til stede. Så må du planlegge din fremtid best mulig, prøve å komme deg på din egen vei og leie din egen leilighet. Hvis du får deg en inntekt, så kan kanskje du og mor leie et sted sammen? Er de to andre barna voksen? Det kan kanskje virke litt rart, men herregud, det er vel bedre enn å bo på den måten som er nå. Og jeg synes ikke det hadde vært noe rart. Økonomi er viktig! Folk som tror noe annet, har aldri slitt. Da får dere i hvert fall sove godt om nettene. Det er usunt psykologisk å leve med slike løse kanoner rundt seg, man vet aldri hva de finner på og de er selvsagt feilfrie, som du beskriver, umulig å diskutere rasjonelt.

Mener ikke å hive alkohol på bålet, men det virker som en veldig manipulativ type ja. Det er omtrent umulig å endre sånne. De har bare godt av å få være for seg selv. Det er alltid en grunn til at folk er som de er, men du skriver du har prøvd å prate og interagere, men du kommer ingen vei.

Det kan finnes familiesenter i fylket/kommunen du bor i. Det finnes jo barnevern. Det går an å ta en telefon til slike instanser for å høre om hva som finnes av alternativer.

Har hatt det temmelig likt, og du fortjener respekt for å rekke ut! Du burde fortsette å prøve å søke råd og støtte der du kan, og bli voksen og ta ansvar fortest mulig, så du får mest mulig frihet så fort som mulig.