Jeg er langt ifra normal selv, men jeg tror ikke du skal bekymre deg så mye for at du ikke føler noe selvom morfaren din har gått bort. Det kommer jo helt an på hva slags relasjon du har hatt til han, om dødsfallet kom som et sjokk eller av alder, dagsformen din etc. Jeg vet at samfunnet forventer at man skal sørge i slike situasjoner, men personlig følte jeg ikke så mye når farfaren min døde. Vi hadde en helt vanlig, hyggelig relasjon men jeg ble bare ikke lei meg. Når farmoren min døde var jeg derimot knust.

Jeg tror det er endel som 'spiller' litt for å leve opp til de sosiale forventningene rundt en begravelse/dødsfall.

Uten at man tenker så mye på det, så er det vel endel følelser vi alle faker i løpet av en uke. Senest idag faket jeg lykke over en kollegas nye baby, men jeg kunne ikke brydd meg mindre. Andre ganger føler jeg genuint glede over venners barn.
Noen mennesker er flinkere enn andre på dette sosiale spillet, og for mange er det sikkert også ubevisst at man forhøyer/faker følelser man ikke har.