View Single Post
Virker som tråder som dette raskt blir polariserte, sterke meninger på begge sider. Og ofte føler jeg det kanskje trekkes grenser som for meg i det minste virker litt merkelig plassert. Porno er vel isolert sett, horeriets og trafficking søskenbarn. Porno er et vidt spekter, noen i bransjen har nok gått inn med øya sine vidåpne og tenker de meler egen kake så lenge det går og lever kanskje greit med konsekvensene. Eller så ender de kanskje opp med rusproblemer for å takle jobben, ikke ulikt det som kom fram i en undersøkelse pro-senteret gjorde på prostituerte? Men det er neppe majoriteten i pornobransjen som lever et lykkelig pornoliv og som ikke blir utnyttet av kyniske bakmenn? Tror det ble linket til noen studier på akkurat dette i en tidligere tråd om porno, men jeg fant den ikke igjen nå. Og klarer ikke huske hva studiene sa om pornoens bakside.

Anyway. Folk må gjerne ta avstand fra porno, for det er en skitten bransje. Men å ta avstand fra porno er ikke synonymt med å avstå fra onani. Ikke i min verden. Det har vært en slags merkelig dreining på dette med onani kanskje de siste 10-15 årene føler jeg. Rett og slett en tilbakegang som virker å være drevet av "mørkemenn" som alle har lidelseshistorier om hvordan livet gikk i dass pga onani. Hva er greia? Skal de shame folk til å avstå fra onani? Er ikke slike holdninger egentlig et ekko fra tidligere tider? "Du blir blind eller svaksynt av å runke" eller den religiøse vrien, at det er synd mot skaperverket å spille sin sæd til jorden. Hva er motivet til disse mørkemennene, er det religiøse svermerier som former dette synet om å avstå fra onani eller hva er det som gjør at noen går så hardt ut? Sålenge ikke onanien tar overhånd så er det vel greit? Selv folk i godt fungerende par-forhold begår onani, selv uten tilgang på porno. For noen ganger så handler det vel bare om å "lette på trykket", kjapt og gærnt slik at det blir mulig å falle i søvn eller få senket skuldrene? Og de færreste vil vel heller onanere enn ha seg med sin partner?

Helt ærlig så tenker jeg at alle folk har behov for et seksualliv. Enten de har partner(e) er i et forhold, er magneter på lørdagskvelden, henger på tinder eller lever i sølibat. Og noen er jo i ufrivillige sølibat. Jeg tenker det er helt fint å polere laksen eller tvinne rosinen, og si hva dere vil om porno men folk flest har vel fortsatt evnen til å kjøre en indre "porno-cinemax" uten sensur eller moralske koder, som hjelper dem å nå klimaks om det blir litt stusselig å ordne dette på egenhånd?

Uten å være doktor, psykolog eller ha noe faglig tyngde å komme med, så tenker jeg onani er naturlig og helt greit. Men noen folk må kanskje begrense seg, om mengden onanibehovet blir så stor at det begynner å kontrollere hverdagen, livet og kanskje det sosiale? Da er det kanskje ikke onanien i seg selv som er hovedproblemet, men at det er en personlighet som har en hang til avhengighet? Og det er sikkert mulig å snakke med lege, psykolog eller sexolog om emnet om noen føler de bruker for mye tid på onani. Men jeg tror det gjelder fåtallet, i det minste etter at de villeste tenårene er over.