Mange mennesker lærer aldri å lese, fordi de lærer det for sent, og leser for lite i barndommen. Derfor vil litteratur og poesi alltid for dem virke "knudret", og film og tv virke mer underholdende og sanselig "rikere" enn bøker – når det innlysende er motsatt: litteraturen er det totale felt. Når man leser tyder eller uttaler man ikke ord eller fraser, men opplever.

Selv benytter jeg meg av en metode jeg kaller "saktelesning". Den går ut på å lese i det tempoet forfatteren ville ha anvendt, hvis han leste boken høyt for en, for at man skulle forstå den, mens man lyttet til ordsymfonien. Dette gjør det mulig for meg å komme igjennom Upanishadene i løpet av et par måneder og en moderne norsk roman på ti minutter.

Studium betyr lyst, så hvis du ikke studerer av lyst, men av hensyn til et fremtidig utkomme, studerer du slett ikke, så lærer du utenat, hvilket er noe helt annet – det første gir viten, det andre eksamen.