Fordi strafferett og privatrett har ulike beviskrav. I en straffesak skal retten avgjøre om tiltalte skal straffes for en forbrytelse. Da er beviskravet "over enhver rimelig tvil" - tenk 99.9% sikker. De opererer selvsagt ikke med slike prosentsatser: Jeg prøver bare å gi deg noen mentale knagger å henge tankene på. Erstatningssaker er imidlertid et privatrettslig anliggende. Der er beviskravet enkel sannsynlighetsovervekt - tenk 51%, med samme forbehold som før. Dersom det er, tja, 75% sannsynlighet for at du har begått forbrytelsen? Da er det ikke nok til å få deg dømt til fengselsstraff, men det er mer enn nok til å få deg dømt til å betale offeret erstatning. Det virker kanskje litt kontraintuitivt, men jeg vet ikke helt hvordan man skulle løse det på en elegant måte heller. I Skottland opererer de faktisk med tre utfall i straffesaker; "guilty", "innocent" og "Not proven". Det er kanskje litt klarere, men jeg vet ikke om fordelene veier opp for ulempene i den store sammenhengen.