Sikker bruk kan gi deg følelsen av falsk trygghet.

Jeg har alltid hatt enormt stor respekt for stimulerende stoffer og har egentlig aldri hatt noen interesse for det heller.
Har alltid takket nei til tilbud om å handle angivelig fantastisk kokain her hjemme i Norge pga. skadepotensialet både fysisk og psykisk - og det faktum at det rett og slett ikke var interessant for meg.

Så var det for noen år siden da jeg virkelig fikk smaken på å reise rundt i utlandet hvor det flommer over av kokain, tenkte jeg at at jeg kunne prøve å utvide narkohorisonten min en smule ved å ta meg et par linjer ved det jeg anser som finere anledninger.
Bare for å sette prikken over i'en, men med helt klare rammer; at dette utelukkende skulle skje når jeg befant meg i utlandet. Totalforbud hjemme, med unntak av en gang jeg fikk forbud om å reise ut av landet og derfor tok ferien i Oslo.

Dette opplegget fungerte bra over en periode på noen år med sporadisk feriebruk, og jeg fikk en del fine opplevelser i kombinasjonsrus med kokain - uten å tenke noe mer på kokain da jeg kom hjem igjen til Norge.
Det virket både trygt og relativt harmløst for mitt vedkommende å bruke det på denne måten.

Så var det plutselig en utenlandstur igjen hvor jeg traff noen nordmenn som jeg kom i prat med.
Etter en stund ble stemningen fortrolig nok til at jeg ble tilbudt kokain.

Og det var da jeg kjente det.
At kroppen, eller dette belønningssystemet som nether nevner, begynte å jobbe på høygir for nå var det faen meg på tide med kokain!
Jeg merket at jeg ble varm i kinnene, klam i hendene osv. nesten umiddelbart etter dette tilbudet.
Det var ihvertfall slik jeg tolket disse signalene og derfor har jeg jeg aldri rørt det mer.

Det er mulig at jeg er ekstra sensitiv for stimulerende stoffer, men jeg tror ikke at det er noen dum idé å være ekstra var på denne type signaler fra kroppen din dersom du skulle begynne å eksperimentere med kokain.