Kom meg selv av benzoavhengighet for ett halvt år siden, så jeg vet akkurat hva du går gjennom. Tingen er at du må kontakte noen og fortelle hva du går gjennom. Dersom du er veldig fysisk avhengig bør du kontakte helsepersonell da brå slutt av benzodiazipiner kan i værste fall være dødelig. Dersom du er veldig fysisk avhengig MÅ du seponere.

For min del fortalte jeg jobben at jeg gikk gjennom noe personlige greier og fikk fri i noen måneder. Fortalte familien og de ble en stor støttespiller for meg. Så trappet jeg ned over noen uker til jeg var helt fri for benzo. Var veldig ubehagelig; mye rebound angst, panikk-anfall daglig. kvalm og brakk meg ofte. og psyken var helt på bånn. Etter en måneds tid var det værste over.

Når jeg ser tilbake er jeg glad jeg er ferdig med benzo. Når jeg var avhengig var jeg helt sikker på at jeg ikke kunne leve livet mitt slik jeg gjorde mens jeg var avhengig. Jeg var helt overbevist om at årsaken til at jeg fungerte på jobb - sosialt osv. var takket være benzo. Og jeg hadde nesten rett. Rett etter at jeg kom meg av benzo var jeg veldig nære å si opp jobben siden det var så overveltende. Men sakte men sikkert kom jeg tilbake der jeg var. Og jeg har ikke mistet livet mitt selv om jeg ikke går på benzo lenger. Det gir en skikkelig mestringsfølelse å vite at jeg klarer å leve livet uten benzo misbruk.

Søkte om hjelp og går nå hos en psykiater hvor jeg får behandling for de utfordringene jeg hadde i utgangspunktet som ledet til avhengigheten. Og jeg ser for første gang på lenge mer positivt på fremtiden.

Du har en tøff vei å gå kompis. Men jeg lover deg at det er verdt det i enden. Lykke til!