Hei, stå på ta en dag om gangen og jobb. Snakk ut blant venner og familier og si at du akkurat nå har det helt jævlig, og ville vært fint med litt støtte. Det er ikke lett å åpne seg sånn for venner men det hjelper. Kan også prøve noe nytt, noe helt ukjent og lære det. Jeg var selv i en helt jævlig kjærlighetssorg og fant medisinen i å åpne meg for venner og familie, samt jeg begynte å lære noe nytt. Livet er som en berg og dalbane, man har noe drit perioder der alt virker fortapt og tungt, men sakte jobber du deg oppover igjen. Desverre er det slik at å elske og savne går hånd i hånd, og man kan ikke ha det ene uten det andre. Veldig generisk svar, men det er også sjarmen med livet. Stå på!