Interessante betraktninger!

Jeg har snakket med noen venner om akkurat dette. Finnes det rent ut onde mennesker som faktisk ønsker andre ondt? Og i såfall, er de blitt slik av arv eller miljø? Eller begge deler? Jeg tror det er litt av begge deler (som det meste). Noe jeg finner fascinerende er at de fleste av oss (eller alle?) ser ut til å ha mørke sider i oss fra barns ben. Vi sloss som barn, vi dreper insekter eller plager små dyr (shit, jeg gjorde hvertfall det, kun av fascinasjon, kanskje det bare er jeg som er ond) og vi har en iboende skadefryd i oss. Jeg vil tro vi alle har mørke sider, som Carl Jung var inne på, skyggesider. Likevel tror jeg vi alle kan tilvenne oss gode verdier og et sunt forhold til visse etiske normer.

Jeg vet at noen vil svare ja på mitt innledende spørsmål, noen jeg har truffet har attpåtil innrømmet at de har vært slik en periode i livet. Jeg tror uansett at dette er noe som kan dukke opp hos folk som har havnet i ekstrem ubalanse over tid. Hvis man da i tillegg er en dyktig retoriker og sykelig opptatt av makt kan det dyrkes til å bli noe virkelig stort og ondt. Mennesker er relativt enkle å forføre, og enkelte onde hoder vet å utnytte dette (ref: Hitler). Men jeg klarer ikke å se at dette kan være en slags default-mode fra fødselen av hos noen som helst. Min tese er heller at noe kan ligge latent i gener (traumer), mens det til en viss grad kan 'kontrolleres' av oppvekst og miljø.

Ellers er jeg helt enig med deg i at et smil gjør underverker for alle (så lenge det er ektefølt). Energien vi utstråler ovenfor andre smitter og det beste vi kan gjøre er å ha det godt med oss selv, slik at vi helst kan overføre positive vibes til de rundt oss. Ja til mer smil, åpenhet og generell positivitet!

Hører gjerne mer fra andre brukere på bruket om dette.