Jeg vil begynne med å si at du virker som en fyr med mye selvinnsikt, til tross for å være bare 20 år, veldig bra! Du reflekterer over egen atferd og tankemønstre på en måte folk bruker hele livet sitt på å finne ut. Det at du anerkjenner det her problemet allerede nå er ett veldig stort skritt i riktig retning.

Du begynte å ruse deg rundt 15-16 årsalderen, en tid hvor vaner og personlighetstrekk er under utvikling og du er til tross for å være tenåring i en veldig sårbar og avgjørende fase i livet ditt. - Ettersom du ble introdusert for muligheten så tidlig kan det indikere at du kommer fra ett miljø hvor det ikke er så stigmatisert med rus?

Det at folk blir overrasket over forbruket ditt kan tyde på to ting; du er stort sett ruset på ett eller annet hele tiden, så de har egentlig ikke noe realistisk bilde av en edru deg. Det kan også tyde på at du er, som mange avhengige, blitt veldig god på å skjule det. - Begge deler er skummelt, med tanke på skadeomfang og hvor tilretteleggende dette blir for livsstilen din.

Noe annet du sier noe om er at du har gått over streken du satte for deg selv, er det fordi du har blitt vant til eller introdusert til ett miljø hvor stoffbruk er vanlig? - Det er veldig vanlig at folk som begynner med ett eller annet illegalt stoff kommer over en mulighet for å prøve ett eller annet tyngre stoff. Det er det som er fella med at blant annet hasj er ulovlig og at man derfor blir nødt til å oppsøke kilder med tilgang til eller salg for div. - Det at du er glad i å eksperimentere er ett farlig personlighetstrekk når det kommer til avhengighet, så det er veldig uheldig for deg. Kunne du vurdert å eksperimentere med noe annet som gir deg glede og mestring? Trening, programmering, lesing eller spirituelle nysgjerrigheter?

Det har allerede gått langt da skjønner jeg, og når du setter det i perspektiv over hvor lenge du har ruset deg så ser du vel at det har eskalert ganske fort? Siden mye av det har skjedd i år kan en vel også si at det er en indikator for verdens situasjon akkurat nå, med stagnerende sosiale sammenkomster og snevert sett ''lite'' som gir eller er engasjerende annet enn viruset.. dessverre. Og lengte etter en større rus er vel kanskje ikke så rart når du kan røyke så mye som du gjør og hvor mye du ''unnskylder'' dine handlinger. Det er til syvende og sist dine valg, de må du stå for og ta ansvar for; uansett hvor mye du kjeder deg, lengter, demper og tar kontroll av ditt indre så er du selv ansvarlig for at du rettferdiggjør det. En kan godt forstå at du gjør det, men det burde absolutt ikke være en måte å forsvare det på.

Jeg lurer på om det kan være en sannsynlighet for at du vil falle tilbake på denne nysgjerrigheten og snuse på heroin senere. Fraråder deg det, det er utrolig dumt å introdusere kroppen din for noe så avhengighetsskapende fordi du er nysgjerrig. Det er ikke bare dumt, det er utrolig destruktivt, spesielt når du selv sier at du er nysgjerrig. Hva med å fortelle deg selv at du er nysgjerrig og burde ta hensyn til det? Du vet jo at du allerede er avhengig av hasj, vil du måtte takle flere stoffer du er blitt avhengig av fordi du er nysgjerrig? Du er vel ikke nysgjerrig på en livslang jobb hvor du blir nødt til å se deg selv i speilet å akseptere at du begikk katastrofale feil pga. en ''nysgjerrighet''?

Dette tankesettet kan ta ifra deg absolutt alle de gode tingene du nevner i denne siteringen. Det tar allerede mye penger av deg, du klarer ikke å nyte tilværelsen uten å være påvirket og det vil til slutt gå utover dine relasjoner, lommeboka di og muligens også arbeidet ditt.

Det gjør du fordi den er det.

Tvangslidelsen gjør disse vanene enda mer utfordrende for deg, og det ser ut som du allerede har tvangstanker om hva du må gjøre for å kunne ha det bra. Du medisinerer deg nok for å dempe uroen og de stemmene i hodet ditt akkurat nå, men ta det fra noen med erfaring til det forholdet med rus; det går over, til slutt vil disse stemmene komme tilbake og bite deg enda hardere i rævva en de allerede har gjort. Du trodde ikke det kunne bli verre? Believe it. Du kan ikke se det for deg, men du vil ikke se det heller.

Det er virkelig på tide at du tar dine egne ord seriøst, det er mange ting du nevner her som er røde flagg for hvordan resten av livet ditt potensielt kan spille seg ut. Du snuser allerede på tyngre stoffer, de tyngste faktisk og det gjør du før frontallappen i hjernen din er ferdig utviklet? Det er ett skummelt sjansespill som kommer til å en dag tvinge deg til å gjøre ett hardt arbeid, sannsynligvis for resten av livet ditt.

Risikovurderingen din er ganske god, det vil jeg si, fordi du reflekterer og oppsøker veiledning. Den er samtidig veldig mangelfull på din ''nysgjerrighet'' for rus. Du lar denne nysgjerrigheten trumfe all sans for utvikling, glede, fremtid og din helse. Skjønner at nysgjerrighet ikke er det eneste som får deg til å gjøre det, at du vil dempe indre demoner og ta kontroll over dine egne utfordringer er noe vi alle her har godt kjennskap til. Jeg tenker ofte at det er derfor folk ruser seg mer enn de ikke gjør, fordi de vil ta kontroll.

Det som biter oss i rævva etterhvert er at denne kontrollen sakte men sikkert bidrar til den vonde syklusen, plutselig står du der og har mistet den ene tingen som reddet deg og fikk deg opp; og det har blitt en kilde til det vonde som ikke bare gjør det mer tydelig, problemet blir mye verre.