Det aller enkleste er jo hvis man klarer å stanse alle tilløp til at miljøet sklir i feil retning før det gjør det for alvor. Å være en god klasseleder betyr at man tar ansvar for miljøet og aktivt jobber med det hele tiden. Når læreren ikke tar det grepet har man i utgangspunktet tapt, da er alt overlatt til tilfeldighetene og hva slags elever som ender opp med makten i den klassen. Har man først fått et mobbemiljø er veien tilbake ganske lang, men det er jo ikke umulig. Det er uansett samme greia. Jeg tror at folk som har det bra er snille og greie, det er mitt utgangspunkt for hvordan jeg jobber.

Mine viktigste metoder for systematisk jobbing som jeg kommer på nå er:
* Man må være før var, ta tak i små ting, holde igjen eleven med den upassende kommentaren etter timen og ta den praten, snakke om blikking også.
* Det er jeg som lederen, og jeg leder med godt humør og mye latter. Jeg vil at stemningen skal være god og at vi skal ha det hyggelig sammen. Roser gjerne offentlig. tar oppvasken privat.
* Ikke la bølla på bakerste rad få noen illusjon om at han er lederen, vær tydelig. De som utfordrer må jobbes med, man få finne styrkene deres, øke den faglige selvtilliten, rose dem (gjerne offentlig!), gi dem tro på at de kan og lyst ti å prestere og gi dem flere areaer å briljere på enn med bøllegreier. En ting jeg leste som jeg har tatt til meg er at en av de sterkeste motivasjonene for å gjøre det bra i fagene er at elever vil imponere og glede lærere de liker. Enn det!
* Jobber systematisk og hele tiden med at alle skal føle seg sett og satt pris på, av meg selv først og fremst, men som forbilde og leder har jeg også stor påvirkningskraft! En god klasseleder har også mye innflytelse på hvilke elever som får høy status i en klasse, og kan bevisst løfte frem de man mener er gode og samlende figurer.
* Jeg snakker ofte om «klassefamilien» , og forventer at de slår ring om hverandre om noen er utsatt i friminutter og på fritiden. Hvis noe skjer med en eller annen kan vi ta det opp sånn at klassefamilien er obs og kan reagere i fremtiden. Det er litt merkelig hvordan det begrepet har slått an i noen av klassene mine og faktisk forandret ting. Det som skjer innenfor klassefamilien skal også forbli der og han som besvimte og tisset på seg skal få slippe at det blir snakket om utenfor klassen. Det trodde jeg var mye å be om, men jaggu...!

Har man først en klasse der det foregår mobbing må man jo ta andre grep også med å stanse de angrepene som skjer og bruke de virkemidlene man har til å gi konsekvenser samtidig som man MÅ jobbe med å bygge dem opp.