View Single Post
Sitat av algernon Vis innlegg
Ah det er trist å høre, virker som det har satt dype spor. Har du gått til psykolog i ettertid?

Takk til alle som deler forresten Mye interessante tanker og vinklinger, også føler man seg ikke så alene når man leser om andres opplevelser.
Vis hele sitatet...
Så ikke at du hadde svart før nå

Trist å høre er det selvfølgelig, man ønsker jo ikke at det skal skje men dessverre så skjer det med flere...
Nektet lenge å gå til psykolog men ble tilslutt at jeg begynte hos DPS i fjor.
Fikk dessverre null utbytte av det og skulle bytte kontor osv pga flytting, men så kom Corona og det hele har blitt utsatt på ubestemt tid.

For å gå litt innpå det jeg betegner som grov mobbing;
Ble stengt inne i søppelcontainere, sånne store av metall med lokk.
Dynka i dass etter flere folk pissa i den på skolen.
Tvunget til å spise mat som hadde ligget på gulvet i skolekantina.
Gjenger på 5-10stk som holdt meg igjen steder.
Truet med kniv flere ganger.
Slått med lysstoffrør flere ganger, har en haug med stygge arr på ryggen etter det.
Stygge kallenavn og folk som tagget "drep *navn/kallenavn* flere steder.
Folk fikk småbrødre til å fly på meg så de kunne ha en grunn til å banke meg opp.
Ble spytta og kasta ting på.
Stygge ting ble sagt om familien min.
Ble frastjålet penger, mobiler og mp3 spillere.
Klærne mine ble ødelagt
Er en haug med mer, men er ikke alt hukommelsen er villig til å huske.

Skolen visste om veldig mye av det, det ble til og med filmet av flere som viste det til lærere, men de overså det bare.
Foreldrene mine trodde meg aldri når jeg sa ifra, så til slutt stoppet jeg også med det fordi det ikke var noe poeng å gjøre det.
I ettertid av disse hendelsene så har jeg utviklet sterk angst og depresjoner, selvmordstanker som kommer og går + at jeg sliter noe veldig med det å prate med folk, stole på folk og tro på folk.
Eier ikke selvtillit, selvbildet mitt er totalt ødelagt og jeg har hatt spiseforstyrrelser i flere år.

Har også hatt en del ekstremt dårlige boforhold opp igjennom årene som ikke har hjulpet noe særlig, men nå bor jeg for meg selv og har det egentlig relativt greit.

Ting er på bedringens vei for meg, så jeg ser optimistisk på fremtiden, men det er jo fortsatt en del jeg sliter med som jeg tror jeg kommer til å slite med livet ut, men det er vel bare å gjøre det beste ut av det vil jeg tro.