Men for å konkretisere litt da: Er det mulig for meg, under noen som helst omstendighet, å f.eks. spille en karakter med annen gruppetilhørighet enn meg selv, uten at det blir kritikkverdig?

At blackface anno 1880-tallet er et legitimt mål for kritikk er greit, det er vi enige om. Men er det automatikk i at Stoltenberg, Eckbo et al. er hetsende, hånende etc. ved å spille en karakter med annen gruppetilhørighet? Burde kulturell satire avvikles? Hva med kunst, hvis primæregenskap ofte er å provosere: Burde slik kunst avvikles?

Er det ikke mulig at du selv tillegger folk meninger her?

For å snakke for meg selv: Jeg er en av dem som "kjemper" (vel...) for en ganske bred definisjon av ytringsfriheten. Ikke fordi det er viktig for meg å snakke ned, rakke ned eller fordumme andre grupper til vanlig, selvom det noen ganger er det, men fordi ytringsfrihet/pressefrihet står så sentralt i et velfungerende demokrati. Det må være rom for å uttrykke nesten alle meninger - selv de han, hun, deg og meg selv er dypt uenige i.

Det er jo egentlig Voltaire i et nøtteskall: "Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil kjempe til min død for din rett til å si det".

Hvis man ikke kan snakke ned andre grupper, blir det vanskelig å realistisk beskrive en gjeng nynazister, Trump-supportere, islamistiske terrorister, flat earthers, pedofile overgripere og så videre. Listen er endeløs. Noen ganger er generalisering helt på sin plass, og språket blir fort fattig om man skal unngå slike beskrivelser for enhver pris.

Det blir store begrensninger i nettopp ytringsfrihet hvis ord som skinhead blir for generaliserende og stigmatiserende til at vi kan bruke de.

Kontekst, kontekst, kontekst.
Jeg har ingen problemer med å tillegge ord som innvandrer, uføretrygdet, apekatt, elefant, stor, liten, sort, falsk, ekte negative konnotasjoner, under gitte omstendigheter. Å bannlyse ordene er åpenbart ingen god løsning. Og hvis jeg tar det som en personlig fornærmelse at noen bruker ordene uføretrygdet eller innvandrer i eksempelvis et skuespill eller en nyhetssending uten dårlige hensikter, fordi jeg har en uføretrygdet mor eller fordi besteforeldrene mine var innvandrere, så ligger ikke problemet hos skuespillet eller nyhetssendingen - da ligger det faktisk hos meg.

Hva med jøde? Det er en religiøs tilhørighet, en etnisk tilhørighet, en kulturell tilhørighet. Og i historisk kontekst, et skjellsord. Jeg mener, er det noen som har vært jaget og plaget gjennom historien er det jødene: Kristne har hatet de fordi de mener jødene korsfestet Jesus(!) . Dette har foregått siden kristendommens spede barndom, og foregår i visse kretser enda.

Og siden slavehandel stadig trekkes frem: Jøder ble tatt til fange og solgt til slaveri, i stor skala, allerede for 2000 år siden.
I tillegg har jødene blitt sett på som skitne, gjerrige undermennesker i nær sagt all tid. Vi hadde jo den såkalte jødeparagrafen her hjemme. Folk brukte ordet jøde for å tilskrive mennesker disse egenskapene.

På tross av alt dette, så er noen mennesker jøder. Okay, så kan vi finne ett nytt ord da: [ny jødebetegnelse].

Hva har vi egentlig oppnådd?

For meg virker dette totalt mot sin hensikt: Man får virkelig inntrykk av at å være jøde er noe skittent, noe man ikke ønsker å bli identifisert som. Noe som er så tabu at vi må bannlyse ordet. Jeg tror dette er et primeksempel på at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner.

Mange av oss har nok noenlunde likt mål: at folk skal akseptere hverandre på tross av etnisitet, religion og meninger (innen rimelige rammer) etc.

Jeg er også enig i at

.

Men dette krever velvilje fra alle leire. Det vil si at vi kan slutte å bruke åpenbart rasistisk ladede ord som nigger, sotrør etc. Jeg føyer meg gledelig.

Men det må altså gå begge veier. Å se Nissene over skog og hei og Borettslaget i et rasistisk lys klarer jeg ikke se som annet enn det du beskriver som .