Tok en blotter forrige helg, angivelig 130ug.

1-2 timer etter inntak:
Eufori, litt uggen i magen. Ler mye, visuals begynner og begynner å tenke mer, tidsoppfatningen endres. Klaprer tenner(?)

3-6 timer:
Stress under trippen, måtte konsentrere meg mye om en ting og pga ego tripsitter som ikke har tatt psykedelika før (får se han får dårlig samvittighet da jeg skal passe på han).

Stressmoment. Føltes som om jeg bevegde meg mellom tre dimensjoner. Snakket om et «tredimensjonalt-dilemma», da jeg så en problemstilling fra alle sider. Diskuterte og snakket mye med meg selv. Følte meg mektig og filosoferte mye. Tiden gikk ekstremt sakte en periode, husker at jeg sa: «hadde det ikke vært for klokka hadde jeg trodd jeg var gæren».

Lå i gresset ute. Gresset strakte seg mot himmelen og skrek med pipestemme. Hadde munn, tenner og øyne i 2D-stil. Hadde det gøy med dette, var litt på kommando. Trærne vokste og hveste mot meg som slanger, de kom opp bak hustak. Syke CEV med Cuphead-stil ansikter. Etter en stund blir det ekstremt ubehagelig, hører konstant en flue i øret selv om det ikke er der. Konstant pipe-lyd. Usikker på om det var ekte eller ikke, men traktordiesel på tomgang i bakgrunnen. Ble så ubehagelig at jeg gikk inn og tok meg en øl. Så jeg på trærne snudde de mot meg og hveste.

8-10 timer:
Gikk en skogstur med psyhouse på øra. Svake visuals med «monsteret» i naturen. Planter virket større også. Sjøen hadde Lsd-mønsteret. Stod og nøt utsikten, og møtte på en pratsom person, selve samtalen gikk greit men med en gang den ubekvemme stillheten kom (har til vanlig sosial angst) begynte det å pipe i ørene og plantene og trærne hveste mot meg igjen. Et hus fikk tenner og øyne og gapte mot meg.

Følte meg ellers fantastisk, nøt virkelig nedturen

12 timer:
Sengetid. Så meg nødt til å «drepe» trippen med en 25mg seroquel da hjernen fortsatt gikk på høyt gir og det var småhalliser med papirmonsteret. Var også redd for at jeg var/skulle bli sinnssyk da jeg var ekstremt sliten og jeg merka den vanlige milde DP/DR’en jeg får av søvnmangel, noe som skremte meg.
—————

Skjedde ikke noe særlig mer nevneverdig enn det, så tar for meg fellestrekk i trippen:

OEV:
Såkalte «sjaman» mønstre, som jeg under trippen kom fem til var universelle psykedeliske mønstre. Var overalt, på veggene, buksa, hånda, himmelen. Svak lysegrønn farge.

Samme 2D «papir» monsteret var der under hele trippen. Som en fluesmekker. Hadde spisse hvite tenner og øyne. Som om det skulle vært fra et gammelt spill. Så denne formen mest i naturen, men også i flisene på badet. Og håret til tripsitteren. Ved et tilfelle ble et hus til denne figuren, men mer som en flodhest-munn.

Veggene bulet litt utover, pustet, ble fordreide. Taket gjorde det samme, det hevet og senket seg svakt også.

tracers

Fordreide ansikter

Farger fløt litt inn i hverandre på TV’en og på himmelen.

CEV:
Det jeg ville. Smeltet liksom inn i hverandre, de sluttet aldri. Det jeg tenkte på smeltet de inn i. Vibrante farger. Ved et tilfelle så jeg en blank lyseblå himmel, som om jeg skulle hatt øynene åpne (lå i gresset og så på himmelen).

—————

Føler ikke jeg fikk noen livs-åpenbaring ut av trippen, dessverre ble en stor del av trippen satt av til å flykte fra bad-trip. Hvem vet, hadde det ikke vært for stressmomentet hadde jeg kanskje ikke hatt en så ubehagelig peak, men alt i alt er jeg fornøyd.