Hei medfreaks!

Om en snau to måneders tid er det på tide å begynne å skrive bacheloroppgave om et relevant tema innenfor sykepleie.

Jeg har så langt bestemt meg for at jeg vil basere oppgaven på temaet rus. Hensikten i mitt hode, er å belyse en side av rusomsorgen som er veldig tabu i dagens samfunn, men som sakte men sikkert løsner seg opp (les: vi skal ikke lenger behandle brukere av rus som kriminelle, men som pasienter).

Det her er problemstillingen min dukker opp: er alle som bruker rus helsevesenets ansvar? Hva med de som har et kontrollert bruk, men som ikke velger å ta i lovlige rusmidler (alkohol, tobakk og reseptbelagte legemidler).

Jeg har ikke diskutert denne problemstillingen opp med veileder enda, og jeg føler at jeg må komme opp med gode argumenter for å kunne gå dypt i denne problemstillingen uten å bli stemplet som pro-narkotika. Oppgaven skal jo tross alt være faglig begrunnet, og ikke minst komme fra et sykepleiefaglig ståsted. Det vil si at alle dimensjonene mellom etikk, sykepleieteorier og fagkunnskap skal knyttes sammen.

Jeg mener at helsevesenet er langt på sikt moden for å ha fagpersonell som ikke tar i bruk sin moral i møte med slike mennesker, men heller møter de med en forståelse av at enkelte mennesker velger å leve et annet liv (merk at jeg ikke snakker om misbruk, men bruk). Dilemmaet er at så lenge narkotiske stoffer er ulovlige, så vil de som bruker falle mellom to stoler.

Er det noen som vil komme opp med noen tanker og idéer i forhold til dette? Jeg håper gjerne at det er noen som er utdannet innenfor helsevesenet vil være med å brainstorme litt.

Idealet vil jo være å utføre en kvalitativ studie av mennesker med en minst tre årig bachelor eller høyere, som lever et velfungerende liv, der de brukes som eksempler på at ikke alle som bruker rus er rusmisbrukere.

Takk på forhånd!