Sky. Jeg er for krystallklare regler og null vingling i innvandringspolitikken (det være myk eller streng sådan). Det er med dette i bakhodet at jeg ikke er for å lukke øynene for loven grunnet enkeltsaker.

Jeg har full forståelse for at det er mye kjipe enkeltskjebner, men da tror jeg faktisk i det store og det hele at det er enda viktigere å kjøre en krystallklar linje.

Samtlige mennesker som søker asyl i Norge har det sikkert mye kjipere i hjemlandet enn her. Så kan man mene at man er hjerterå om man er for å sende enkelte tilbake igjen. Ønsker man virkelig andre mennesker så vondt?

Det er selvssgt ikke dette det går på. Og det er et fokus som ikke fører fram i en saklig debatt. (Personlig mener jeg mistenkeliggjøring (av andres moral etc) i innvandringsdebstten er en uting som er mye av grunnen til at vi har fått en skyttergravsdebatt og bolker som ikke klarer å debatere voksent).

Mahmad er sikkert en kjempeflott mann, men som likefullt har svindlet til seg statsborgerskap. Hadde han vært en voldtektsforbryter med gjentatte lovbrudd hadde ikke sympatien vært like stor.

Likhet for loven, prinsippfasthet, krystallklar politikk og null vingling. Det går dessverre utover enkeltskjebner, men det har det på et eller annet tidspunkt uansett nødt til å gjøre (om man ikke er for vidåpne grenser og asyl of statsborgerskap til alle som vil).