Jeg forstår at du mener statsborgerskap til løgnere som har svindlet til seg statsborgerskapet aldri skal kunne miste det om de først har fått det.

Det argumenteres for en enorm belastning for dem som er uskyldige. Tenk om de blir offer for justismord? Tenk å surre rundt hele livet og aldri være trygg på at du når som helst vil miste statsborgerskapet?

For å følge tankegangen må dette bety at UDI tar fra mennesker statsborgerskap hvor det ikke er grunnlag for å gjøre det. Hvis så er det selvsagt kjipt. Men jeg har til gode å se et ebeste eksempel på dette.

Ellers er det selvsagt kjipt for løgnere som har svindlet til seg statsborgerskap (indirekte på andres bekostning) at dem ikke kan være trygge på å beholde det, om denne løgnen og svindelen i ettertid blir oppdaget. Men jeg klarer altså likevel ikke å føle den store sympatien med disse menneskene som ljuger og svindler.

Jeg har også vanskelogheter med å forstå hva som er irrelevant med disse spørsmålene.
Jeg klarer altså ikke å bli umåtelig provosert over at svindlere som aldri skulle vært her i utgangspunktet, som jsr svindlet til seg statsborgerskap - mister det. Jeg forstår ikke den store urettferdigheten, og jeg forstår heller ikke hvorfor mine innvendiger er irrelevante.