Jeg sammenlikner selvsagt ikke sakene. Poenget var at det å være statsborger innebærer en del helt ufravikelige rettigheter, som man aldri vil måtte forsvare selv om man viser seg å være en regelrett fiende av nasjonen.

Jeg skjønner selvsagt at tilbakekalling av statsborgerskap ikke er en straff. Nettopp derfor er det rart at du er enig i at det skulle ha noe å si at han var et barn da han brøt loven. I og med at dette ikke er en straff for noe han har gjort men bare en helt logisk konsekvens av at han er fra Djibouti og ikke Somalia, så burde det vel ikke ha noe å si om han så var baby på det tidspunktet og det var foreldrene som løy for ham. Han skulle jo fortsatt ikke fått opphold dengang, og har dermed ikke krav på det nå. Etter din logikk er det kun grunnlaget han kom hit på som teller, og ikke det faktum at han nå har vært norsk statsborger i 17 år.

Nei en vilkårlig tilbakekalling ville jo være mildt sagt oppsiktsvekkende. Men selv en helt uskyldig nordmann med innvandrerbakgrunn vil nå måtte være forberedt på å bevise sin norskhet, dersom noen sprer et rykte om at han eller hun fikk sitt statsborgerskap på feil grunnlag for 5, 10 eller 50 år siden. Man vil aldri kunne slå et statsborgerskap i bordet og være trygg på at det beviser at du er nordmann. Du må allid være beredt til å forsvare det. Da mener jeg at man strengt tatt ikke er statsborger i samme forstand som jeg er det. Jeg kan ta mitt statsborgerskap for gitt, som en selvsagt del av min identitet.

Hun står ikke bak denne saken, eller regelverket. Men hun har bestemt at flere ressurser skal brukes på å grave i gamle saker i stedet for å behandle sakene til de som står i kø. Det kan man vel mene en del om, all den tid vi diskuterer dette på prinsipielt grunnlag og Mahad-saken kun er et eksempel. Å skremme bort asylsøkere/lykkejegere ved å promotere Norge som et lite trivelig land for fremmede er nok effektivt, men en bivirkning av denne taktikken er et kaldere samfunn.