Jeg opplever at det blir fokusert på det, og på andre prinsipielle spørsmål som foreldelsesfrist og hvorvidt det i det hele tatt er forsvarlig å frata noen et statsborgerskap dersom de ikke har et alternativt land de kan bli statsborger i. Jeg er også tidvis ganske oppgitt over kampanjejournalistikk, men synes ikke dette er det beste eksemplet på det.

Man diskuterer jo aldri noen andres rett til å beholde sitt statsborgerskap, ikke en gang en landsforræder eller en massemorder som ABB er det aktuelt å frata statsborgerrettigheter. Dersom det ikke skal være en rimelig kort foreldelsesfrist på slike saker så ender man opp med A og B -statsborgerskap, der noen er "ordentlige" og selvsagte borgere mens andre må leve livet sitt med vissheten om at de når som helst kan stilles til veggs og måtte forsvare sin nasjonale tilhørighet. Jeg synes det strider litt imot hva det vil si å være en statsborger.