Jeg kan tenke meg hvor vanskelig det må være å akseptere at noen man er glad i har det så vondt, og så ikke prøve å fikse det for dem. Man vil jo det. Jeg tror det som ofte skjer er at man er mer fokusert på sitt eget behov for å gi omsorg og være til hjelp, og ikke hva den andre faktisk har behov for. All hjelp må ha mottakeren i fokus.