Sitat av
MeTheWall
Jeg ser for meg to tenkte veldig forskjellige (og fullstendig umulige) scenarioer, men som på hver sin måte begge tar for seg hva som skjer med lyset om man var i stand til å stoppe tiden.
Scenario 1: Man er utstyrt med et kamera som kan ta bilder kontinuerlig i 1 sekund, med en lukke/åpne-tid på 1
Planck-tid (som ville gitt 10^43 bilder). Kameraet har i tillegg en tilnærmet uendelig oppløsning, som gjør at man kan forstørre så mye man måtte ønske og er i stand til fange ett og ett foton om så.
Hva ville man kunne se dersom man spilte av dette i en hastighet der det ville kunne gi mening for oss, og hva vill man kunne se på ett enkelt bilde, om noe i det hele tatt (vile det bare blitt svart da lyset på denne tiden ikke rekker å reagere med noen ting)?
Scenario 2: Man er i stand til å stoppe tiden, men vil være upåvirket av alt hva det ville medføre og fortsatt være i stand til å bevege seg rundt å observere. Hva ville man kunne observere, om noe?
Jeg tenker at i scenario 1, vil bildene frem til at lyset når frem til kameraet være svarte/tomme, mens resten vil sammen kunne danne "levende" bilder.
I scenario 2 tror jeg alt ville vært svart/mørkt, men det vil vel i så fall si at lyset står stille, noe det ikke kan? Tiden derimot, kan stå stille i sorte hull? I og med at lysets hastighet er konstant, gjelder det selv om tiden står stille?
Jeg regner med at noen allerede har tatt for seg dette i en eller annen grad, men jeg fant ikke helt det jeg lette etter ved hjelp av google. Så om noen kan peke meg i retning av en dokumentar eller tekst som omhandler emnet, eller så nært man kommer, tar jeg gjerne i mot tips.
Slik jeg ser det, så blir det uansett ikke noen forskjell fra fotonenes (lyspartikler) sitt synspunkt. Når du bruker den spesielle relativitetsteori, og regner ut hvor fort tiden går for fotonet, så er tiden = 0. Tiden for fotoner står stille uansett. Altså fra et foton sitt synspunkt, og vi ser for oss en stråle, som går på tvers av universet. Så er det på vil fotonet "oppleve" at det er på alle disse tenkelige punktene langs denne strålen samtidig. Altså fra starten til enden på universet samtidig. Men for oss så har det da tatt ca. 13,7 milliarder år.
Du kan regne ut selv.
Formelen er:
Der T1 er den relative tiden
T er den opprinnelige tiden
v er hastigheten i m/s
c er lysets hastighet i vakuum 299 792 458 m/s
T1 = T * ( kvadratroten ( 1 - ( v * v) / ( c * c) ) )
Her er v = c. så det blir 1-c²/c² = 0 kvadratroten av 0 = 0.
T1 = T * 0
Sitat av
Bobben79
Vet ikke om det har noe med saken å gjøre, men leste for en del år siden om ei dansk forsker.
Hun hadde klart å bremse lyset til nesten null, og jobbet mot å få stoppet lyset helt. Dette kunne da brukes til f.eks at et tog kommer ut av "intet"
Jo, det er morsomt. Men når fotoner er i bevegelse, så går de i lyshastigheten i vakuum, altså 299 792 458 m/s. Dette er så konstant, at meteren er definert av hvor langt lyset går på 1/299 792 458 s.
Når det er sagt, så nevnte jeg det samme for Provo her for en del år tilbake. Når lysets hastighet "senkes" i et medium. Så er det tiden fotonet treffer et elektron i et atom, og så blir fotonet skutt ut igjen, som forårsaker forsinkelsen. Hun danske professoren har fått denne prosessen, til å gå ekstremt mye tregere enn vanlig.