Husker da jeg var i rehab for 6 år siden... Da var jeg litt som deg, at jeg hadde ekstreme svingninger daglig, kunne gråte for hva som helst, og kunne bli løftet opp ekstremt av enkle ting som f.eks mektigheten av været/skyene, enkle ord, musikk, og folk som oppriktig bryr seg og slikt. Som sagt var jeg i rehab, pga rusmisbruk, men misbruk er egentlig bare en kanal for å regulere følelser som man vil.

Uansett, poenget er at mens jeg var i rehab, fant jeg ut at jeg manglet en følelse i følelsesspekteret. Sinne. Jeg var enten glad, litt "care" eller lei meg. Men aldri sint, eller ordentlig irritert. Jeg måtte la meg selv bli irritert for ting, og kanalisere ut dette sinnet.

Skriver dette, fordi jeg på en eller annen måte følte det kunne være relavant.

edit: skal siet at jeg var i ukentlige samtaler med en psykolog, og som den introverte men utadvente personen jeg er (introverte samler energi alene, og blir sliten om man er med mange folk daglig. ekstroverte samler energi i samspill med andre), så fant vi sammen ut at jeg slo sterkt ut på "unnvikende personlighetsforstyrrelse", altså at jeg ikke stoler lett på noen som helst, og analyserer dem i stykker for å finne ut hva folk vil med meg.