Tror vi snakker forbi hverandre. Jeg har ikke noe problemer med et "fargerikt språk", ei heller om det stadig blir ord som egentlig benevner kvinners edel deler. Det er helt greit, og faktisk tror jeg de færreste reagerer noe særlig på det. I en gitt situasjon kan nok langt de fleste være tilbøyelig til å komme med slike kraftrop, om en feks deljer en hammer på fingernegelen.

Det jeg tenker på er mer krenkelse, ikke fargerikt språk eller generelt grov språkbruk. Feks der seksuelle undertoner kamufleres i dårlig skjult spøk, eller der enkelte ikke klarer å la gamle ting ligge men støtt drar frem disse episodene i plenum. Gjerne episoder som setter en bestemt person i dårlig lys, eller som forkleiner dagen dems.

Har jobbet på en slik plass selv for mange år tilbake, og "kule-gjengen" var så indoktrinert og fastlåst i gamle mønstre at jeg bare fant en annen jobb. For det er nedbrytende å oppleve av en eller et par kolleger stadig utsettes for hån, sleipe seksuelle hentydninger osv. Dessverre var jeg ung og umoden den gang og hadde ikke ryggrad til å si ifra at jeg fant slik oppførsel frastøtende. Men jeg hadde i det minste forstand nok til å bytte jobb. Om ikke så hadde jeg vel kanskje endt opp like degenerert selv etter et tiår eller to i samme jobb. Forresten ble det rettferdighet i en av disse tilfellene, hun ene tok sin tidligere arbeidsgiver til arbeidsretten for erstatning som var ganske stor.

Det at jeg ikke viste om saken før en god stund etter at det falt dom i saken gjorde at jeg stoppet opp og tenkte litt. Hvorfor ble feks ikke jeg kalt inn som vitne i saken? Jeg var jo ikke blant mobberne, men jeg var blant dem som ga sitt stille aksept. Og selv om jeg forsøkte å være kollegial så må hun ha oppfattet meg som endel av problemet. Den refleksjonen endret meg som person, og jeg står aldri bare stille og ser på om noe slikt skjer. Hun som gikk til retten ble ufør. Varig psyk pga av en håndfull kolleger, en dårlig sjef og et par tause kolleger som meg som ikke viste ansvar eller som ikke våget å si ifra.

Og det er greit at balansen mellom gøy og mobbing kan være hårfin. Men det kan da ikke være en menneskerett å ha et så lite oppbyggelig arbeidsmiljø at folk blir langvarig syke av det? Man er faktisk på jobb og har ansvar både til kolleger og til arbeidsplassen. Om noen må leve ut dårlig humor og konstant prat om underliv så får de faktisk gjøre det på fritiden og ikke på jobb.