Viktig poeng. I tillegg er det annerledes når du er den eneste det går utover. Å si "halla, kukhuer" som en felles hilsen til alle på pauserommet, er litt annerledes enn å si "hei, din fitte" til din eneste kvinnelige kollega.

Det er utrolig sant. Ved humor som går litt over kanten er det ganske enkelt å si fra selv, folk tar det stort sett til etterretning. Men faktisk trakassering er noe kvalitativt annet. Det er ikke klønete humor, det er maktdemonstrasjon, og de folka er ikke glad i å bli satt på plass. Det er desto viktigere å sette grenser før det eskalerer, men det koster mye å gjøre det alene. Det hadde vært så ufattelig mye enklere om han egentlig greie fyren ved siden av støttet deg, men det skjer så og si aldri hvis vedkommende kjenner idioten. Jeg har for eksempel stått på jobbmøte da en samarbeidspartner jeg aldri har møtt før finner det naturlig å legge ansiktet sitt inn i puppene mine. Jeg rygger og spør hva han driver ned, han gliser til kollegaene. Hva gjør de? Flakker litt med blikket og flirer beskjemt. En eneste kommentar fra dem, så hadde fyren aldri gjort noe sånt igjen. I stedet fikk han bekreftet at han var the big shot mister avdelingsleder som kunne komme unna med sånt, og dermed blåst opp det patetiske egoet sitt litt. Hva jeg mener om ham driter han jo i, han ville tøffe seg for gutta han. Og det funket fint etter hans vurdering.

Det er dette jeg tror var det beste med #metoo, at vanlige menn skjønte hvor omfattende det er, og at det er et kulturproblem at de får lov å holde på.

Som sagt, det er ikke min erfaring at dette er typisk "mannearbeidsplasser", det er sikkert vel så mye der det foregår mer maktkamp og posisjonering. Men stuck på en båt i havet i ukesvis er det selvsagt ganske viktig å slå det ned med en gang om det blir et problem.