20:00
Glemte alt om at jeg var dypt i en 8 timer lang trip, jeg hadde som kjent ikke sovet kvelden før og jeg var IKKE i humør for mer bullshit. Jeg ble rett og slett hormonsk, i mangel på et bedre ord.. Fylte så en bøtte med snø, kastet den på Peder, grep tak i skulderen hans og ropte: "NO HÅLLAR DU KJÆÆFTN PÅ DEG!!!".. Med brutal Bergensdialekt hehe. Han ble plutselig helt stum, sa ikke ett eneste ord og han så helt forskrekket ut. Tror han kjente ganske bra på skammen og han forstod hva han gjorde galt. Han prøvde å unnskylde seg men klarte ikke helt å formulere seg. Vanligvis ville jeg fått dårlig samvittighet etter slike hendelser, men ikke i dag. Jeg følte det så til de grader var på sin plass. Det ble faktisk stillhet i hytta, var den mest befriende følelsen jeg noen gang har hatt. Alt av stress forsvant og jeg fant en slags inndre ro jeg aldri før har opplevd. Det ble ikke sagt eller gjort mye i løpet av de neste to timene. Jeg satt på meg headset og hørte på Thomas Bergersen mens det gikk opp for meg at syren var på vei ut av systemet, følte meg sånn passe edru. Jonny og Peder gikk inn på rommene sine og jeg ble sittende igjen med Kurt som var godt i gang med sixpack nummer to. Hadde lyst til å legge meg ettersom turen var mer eller mindre ferdig, men Kurt insisterte på at jeg skulle sitte igjen med han. Han prøvde til og med å tvinge i meg en pils, men måtte pent nekte uansett hvor hardt han insisterte. Og det var her ting begynte å bli skikkelig awkward.

23:00
Det begynte å bli sent og jeg var fullstendig utbrent, hadde ikke mer å tilføye og jeg var egentlig bare klar for å hoppe til køys. Men Kurt holdt meg tilbake og mente at jeg skulle drikke med han. Prøvde desperat å forklare at jeg ikke ville kombinere syre med alkohol. Det kan skyldes at han var full, men at han ble aggressiv og mente at alle tre, og spesielt meg hadde "faka" i hele kveld og at effekten av syren var ren placebo er noe han like gjerne kunne gjort på en vanlig dag.
Giddet ikke diskutere temaet da jeg var hvor det ville endt, så jeg svarte heller med å si at jeg gjorde en stor feil med å utpeke han som tripsitter. Sa han ikke hadde gjort annet enn å kaste i seg med alkohol og spre dårlig stemning hele kvelden, og når det virkelig gikk rundt for oss og vi trengte han som mest gjorde han ikke annet enn å kjefte på oss. Han tok ikke disse ordene til seg, han mente bare jeg var.. Og jeg siterer: "En overfølsom homsetass" Disse ordene i seg selv kan jeg svelge, men basert på konteksten kunne jeg ikke godta det. Om ikke en unnskyldning, i det minste møt meg på halvveien. Men nei, han mente jeg alene var synderen.

Dere må forstå at jeg har kjent Kurt så lenge jeg kan huske, han har alltid brukt hersketeknikker mot svakere mennesker for å fremstå som mer dominant enn han egentlig er. Jeg har ikke for vane å slå tilbake når han først er i støtet, men jeg var nå rett og slett sint på Kurt. Ikke irritert i samme grad som på Peder da han skapet seg, nei.. Rett ut PISSED var jeg! Har alltid hvert grei mot Kurt, har hjulpet han på jobb når han har mye å gjøre uten betaling, har alltid lånt han penger når han trenger.. Ikke at han noen gang betalte meg tilbake. Lot det svinet bo i hybelen min uten å betale leie. Jeg fikk en åpenbaring om at dette ikke var godt selskap, jeg fortjener bedre og jeg hadde fått nok av at urinstrålen hans konstant spylte meg opp etter ryggen så jeg sa rett ut hva jeg følte. Kalte han et sosiopatisk rasshøl som mest sannsynligvis kom til å dø ensom og alene i en trygdeleilighet. Det falt selsvsagt ikke i god smak så han svarte med å gjøre narr av min mor. Han reagerer vanligvis ikke på fornærmelser angående hans intellegens ettersom han sjeldent forstår at han blir fornærmet, men når jeg med autoritær stemme svarer: "Kunne gjort narr av din mor også, men klandrer hun ikke et sekund. Eneste feil hun gjorde var å ikke abortere deg" Ja da smalt det. Han ble rød i øynene og så ut som om han var klar til å drepe meg. Ordene som kom ut av munnen på han var av lidenskapelig hat, jeg krysset akkurat en grense jeg aldri før har krysset og jeg har aldri sett Kurt så sint før.
Var det ikke for at Jonny observerte situasjonen i tide kunne det endt med blodbad. Han mente vi skulle ta hverandre i hånda og sette en strek over det, men jeg nektet blankt. Hadde absolutt ingen interesse av å skvære opp med han før jeg fikk en solid unnskyldning for alt drittet jeg har gått gjennom på hans bekostning. Men han nektet å erkjenne noe skyld. Var absolutt ingenting han angret på og jeg alene var synderen. Jeg låste meg til slutt inne på et rom og sov natten ut.


Søndag 17 Februar
Våknet da jeg ble bydd på frokost, men orket ikke oppholde meg i samme rom som Kurt så jeg ble liggende i senga til flertallet bestemte seg for å reise hjem igjen. Turen hjem gikk omtrent som forventet, ingen som hadde noe særlig å tilføye.. Annet enn Kurt som begynte å diskutere fartsgrensen over vidda, han mente vi kjørte tregere enn nødvendig og at vinterføre ikke var farlig i det hele tatt. Omtrent da Jonny bestemte seg for å ta opp fartsgrense diskusjonen med Kurt ba jeg dem stoppe bilen. Ja, jeg haiket faktisk fra Hardanger til Voss og tok buss hjem til Bergen for å slippe Kurt's selskap. Siden har han prøvd å ringe meg flere ganger, han skriver til meg på facebook hele tiden som om ingenting har skjedd og han viser ingen tegn til anger. Da jeg med et uhell tok telefonen uten å sjekke nummer den ene gangen refererte han til meg som "Fatnose" og han lurte på hva jeg drev med for tiden. Jeg ristet bare på hodet og la på røret. Jeg snakker 120 ubesvarte anrop siden Geilo turen, flere "Hallo" og "Kede går i" i Facebook loggen enn jeg kan telle.

Til ettertanke
Diskusjonen mellom meg og Kurt måtte nedkortes for forumet, den holdt på i omtrent 2 timer og den ble tvers igjennom stygg. Ordene som ble sagt er ikke noe jeg vil unne min verste fiende å høre. Jeg fortjente nok å få meg en over trynet etter å ha kalt han en skam for menneskeheten, en verdiløs oksygentyv og ikke minst abort kommentaren. Toppet med at jeg håpte kreft symptomene til hans far er arvelig. Men dette var ikke umotivert, det har bygget seg opp over en lengre stund og jeg mener han fortjente å høre det. Det som plager meg mest er at han ignorerer alt som om ingenting har skjedd. Han gir uttrykk for at alt er som før og han tror jeg overreagerte fordi jeg var for høy. Han trodde alt ville bli som før når syren var ute av kroppen men der tok han feil

Har ikke snakket med Peder siden, men Jonny har jeg utviklet god kontakt med. Han var skikkelig bekymret for at jeg skulle fryse ihjel etter at jeg hoppet av bilen så han føler han skylder meg noe kan det virke som. Beklager om det ble litt i meste laget her, men følte det var rett å gå offentlig med denne historien. Jeg forstår bedre enn noen gang før at noen folk er det best å unngå, la dem seile sin egen sjø.

Uansett takk for meg!